State of Emergency

I en nær fremtid er ikke lenger jorden og dens nasjoner styret av regjeringer, men av et multinasjonalt firma - The Corporation, som styrer de forskjellige landenes økonomi, lover og frem for alt deres innbyggere med jernhånd. Folk har i de siste 25 årene funnet seg i The Corporation, og har til og med tatt til seg dets verdier, men nå, i 2035 er begeret fullt.

Kontrollen må beholdes
Jordens befolkning orker ikke mer økonomisk og psykisk press, og i land som ellers har vært ytterst loyale over for The Corporation, har det plutselig sprunget opp små utbryter grupper, som er villige til å ofre både deres og alle andres liv, for å skade og til slutt bryte ned The Corporation. Disse små utbryter gruppene har fyrt opp den sivile befolkningen til opprør, og dette har resultert i opprør som får L.A. begivenhetene til å se ut som en tur i skogen. I byer verden over, løper titusenvis mennesker rundt i gatene og plyndrer og ødelegger. The Corporation har som svar på dette sendt ut alt fra politi til militære tropper for å bekjempe opptøyene, og prøv å gjett hvem som står midt i begivenhetenes sentrum - det gjør du!

Simuler kaos
State of Emergency er en Riot-simulator, et spill som kaster deg ut i noe som mest av alt minner om WTO's mange forsøk på å holde møter - mens et hav av mennesker og demonstranter som løper rundt og herjer, samtidig med at ordensmakten forsøker å stoppe dette. Din oppgave midt i dette infernoet er, å passe på deg selv, ødelegge så mye som mulig og drepe så mange av The Corporations håndlangere som overhodet mulig. Det er to forskjellige modes å spille i. Chaos er det samme som ren herjing. Det er spillets hovedmode og derfor også den som er beskrevet her, mens Revolution er historie basert. Men, historien er så tynn og intetsigende, at det er stor sannsynlighet for, at du ikke spiller denne mer enn en gang. Så spillere som lengter etter en skikkelig historie, må nok lete andre steder.

Alt for tynn historie
I Chaos foregår spillet etter samme prinsipp som gameplayet i Crazy Taxi. Du har fra starten av, et fast antall minutter til din rådighet, men du kan tjene mer tid, ved å samle opp små klokke-ikoner. Disse dukker opp hver gang du har drept en representant fra The Corporation. Men tid er ikke alt, du må også ha noen poeng og de scorer du ved å ødelegge biler, butikker, offentlige bygninger osv. Under tiden vil du få en beskjed på skjermen, om at det i et begrenset tidsrom er ekstra bonuser å hente hvis du ødelegger en bestemt type ting. F.eks. er det mulig å få helt opp til åtte ganger den normale scoren for å ødelegge alle bilene på en bane. Trikset er så å skape en balanse mellem å finne klokke-ikoner og score poeng, så du til slutt kan nå den magiske poeng grensen, som åpner opp for den neste levelen.

Kontrollen i State of Emergency er så enkel, at man skulle tro, man var tilbake i 80'tallet. En knapp til å slå med, en til å sparke med, og hvis du trykker ned begge samtidig, så kan du kaste dine motstandere. Meget enkelt, men også brukervennlig - dette gir deg nemlig mer overskudd til å slåss med det til tider katastrofale kameraet. Det er meningen at kameraet skal følge i hælene på deg, men alt for ofte blir det hengende på feil side av hjørner, trapper og dører. Dette gjør at du ikke er i stand til å se hva som skjer foran deg og resulterer ofte i at du får grisebank av en motstander du ikke aner eksisterer, før du manuelt har snudd kameraet til den riktige siden av deg selv. En stor feil fra Rockstars side, som gir anledning til mange irritasjons momenter.

Helt uten å svette
På den grafiske siden er State of Emergency utrolig imponerende. Grafikken minner mest om den du sikkert har stiftet bekjentskap med i Grand Theft Auto 3, men det er med tidspunktene hvor de mer enn 150 menneskene som farer rundt på skjermen, som om de hadde flammer i ræva, aldri mister fart eller blir hakkete. PS2’en hoster aldri eller får en liten smule slowdown, og når man tenker på hvor mange problemer tidligere spill, som f.eks. Starwars Starfigther hadde med nettopp denne featuren, så er det et utrolig solid stykke arbeid Rockstar har laget.

På tross av enkel kontroll og problematisk kamera styring er State of Emergency et morsomt spill, Jeg nevnte tidligere at det minnet mye om Crazy Taxi, og det gjør det også, for det har nøyaktig den samme typen open-ended gameplay som gjør at man kan fortsette med å spille det igjen og igjen.