Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Styx: Shards of Darkness

Styx: Shards of Darkness

Oppfølgeren til den overraskende suksessen Master of Shadows har ankommet, og vi har sneket oss ut for å teste det. Her er dommen...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Det franske studioet Cyanide har tilsynelatende gjort alt de kan i utviklingen for å gi karakter, personlighet og originalitet til hovedpersonen Styx. Han er en liten og spe goblin (gnom, nisse, troll, ork) som sniker seg rundt i Dungeons & Dragons-inspirerte fantasy-miljøer, og kutter strupen på de patruljerende, og ærlig talt uintelligente lakeiene. Akkurat som i forgjengeren (Styx: Master of Shadows) er det snakk om en blanding av Thief, Splinter Cell og Assassin's Creed, og det varierer mellom utfordrende og variert med bra tempo på den ene siden, og på den andre siden repetitivt og kjedelig.

Styx: Shards of Darkness er det tredje spillet i serien som startet med rollespillet Of Orcs and Men, og her finner du en fantasy-verden full av figurtyper og elementer vi kjenner fra Tolkien (og alt annet som har alver, orker, drager, gnomer og dverger). Vi tar nok en gang på oss rollen som Styx, den frekke anti-helten som har en tendens til å bryte den fjerde veggen med jevne mellomrom.

Styx: Shards of Darkness
Dette er en annonse:

Styx har fått mye mer personlighet siden sist vi møtte ham, og denne gangen skjer det ganske ofte at han snur seg mot kameraet for å si noe til meg. Han vet at han befinner seg i et spill, tuller med hele konseptet og lirer av seg en god dose med one-linere. For min del blir det like ofte morsomt som ikke morsomt. Dette skyldes både at Styx ser litt for skummel ut for sitt eget beste, men også fordi stemmeskuespilleren (som ikke nevnes med navn noe sted i spillet) ikke har den nødvendige timingen som denne figuren trenger.

Jeg skal dog ikke være for negativ. Det er gøy med en utvikler som tør, og det samme gjelder en figur som tar verken seg selv eller spillverden for alvorlig. Det er tross alt fornøyelig når Styx kaster seg ut fra en fjellkant mens han roper "To infinity and beeeyooond" selv om det ikke er stor humor.

Historien er lagt til alvebyen Körangar, hvor omgivelsene varierer fra dunkle tavernaer til gater med patruljerende vakter og lekkert modellerte fakler som kaster skygger og branngult lys mot treveggene. The Dark Elves har inngått en allianse med dvergen, og noe ullent er på gang. Det ingen vet er at Styx, som har veldig lite til overs for alvene, er på vei til byen for å finne ut hva planene går ut på. Fortellingen er vellykket, og selv om den ikke vil vinne noen Bafta-priser er historien interessant nok for et fantasy-spill av dette slaget.

Styx: Shards of Darkness
Dette er en annonse:

Det jeg liker beste med Styx-spillene er animasjonsarbeidet og blandingen av gammel, ærverdig verden og spillmekanikker som minner om Thief og Splinter Cell. Det er kontraster som føles like spennende nå som da jeg snek meg gjennom forgjengeren, og selv om jeg foretrekker å slåss fremfor å snike sørger et godt belønningssystem for at jeg holder meg i skyggene.

For Styx er fortsatt like svak. Eller, han kan fortsatt hoppe ned fra en takbjelke og svinge seg i et tau mens han kutter strupen på vaktene uten problemer, men uten skikkelig planlegging kan han fort havne i trøbbel. I kamp med flere fiender samtidig er han veldig utsatt, og det er en ubalanse her som irriterer meg en smule.

Som i flere andre stealth-spill er dette en enkel metode utviklerne bruker for å tvinge meg til å snike, men det er ikke særlig moderne eller dynamisk. Jeg ville heller hatt mer fokus på balanse og dynamikk, slik at jeg sto litt friere til å velge fremgangsmåte i en gitt situasjon. Fjorårets Hitman er for meg et veldig godt eksempel på hvordan jeg synes et moderne snikespill skal lages.

Det finnes likevel nok av dybde i Styx: Shards of Darkness, og dette har mye å gjøre med crafting-systemet Cyanide har lånt fra Skyrim. Dette lar deg utvikle evnene dine og bygge ulike hjelpemidler basert på hva du har funnet eller lært underveis i spillet. Alt fra dødelige våpen til magi og feller kan bygges, og det er en god side ved spillet selv om jeg kunne ha ønsket et litt mer utbrodert system.

Styx: Shards of Darkness

En annen del som skiller dette spillet fra forgjengeren, er at Styx kan klone seg selv og bruke denne til å forvirre fienden. Dette fører til en del hysterisk morsomme øyeblikk, som å narre en hel gjeng til å stå på en fall-lem før han sender alle i døden.

Styx: Shards of Darkness er et godt snikespill med mye originalitet, og det i en tid der altfor få utviklere skaper unike verdener. Jeg liker virkelig ambisjonsnivået til Cyanide Studios, og med denne oppfølgeren bekrefter de sin plass som en av bransjens heteste for øyeblikket når det kommer til stealth-sjangeren.

Styx: Shards of Darkness

Det beste elementet i spillet er utvilsomt grafikken, både estetisk og teknisk. Her blandes mørke grotter med gylne slottskorridorer, dunkle tavernaer, luftskip og skogholt til en helhet det er vanskelig å motstå. Det skader heller ikke at hele verdenen er svøpt i vakre effekter og lekker lyssetting. Animasjonen er best, og de gir liv til både Styx og Köranger. De gir spillet en følsomhet som få andre snikespill klarer, ifølge min mening. Det er en fryd å se hvordan Styx beveger seg når han klatrer, sniker og slenger seg fra ulike posisjoner for å dytte en intetanende fiende ned fjellsiden.

Designet på områdene er glimrende, og det gjelder både utseendet og hvordan strukturen er. Styx kan være litt kranglete å kontrollere av og til, men stort sett er det bra. Animasjonene er også gode, hvilket også kan sies om variasjonen og atmosfæren gjennom hele historien. Styx prøver litt for hardt på å være morsom, kul og annerledes, og dialogen føles ofte for påtatt. Foruten dette er Styx: Shards of Darkness et underholdende og vellaget snikeeventyr.

HQ
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Herlig design, lekker grafikk, mye stemning, gode mekanikker og bra med variasjon.
-
Dårlig dialog, tidvis kranglete kontroll og dårlig kunstig intelligens.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Styx: Shards of DarknessScore

Styx: Shards of Darkness

ANMELDELSE. Skrevet av Petter Hegevall

Oppfølgeren til den overraskende suksessen Master of Shadows har ankommet, og vi har sneket oss ut for å teste det. Her er dommen...

0
Slik gir Cyanide Studios liv til Styx

Slik gir Cyanide Studios liv til Styx

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Styx: Master of Shadows fra Cyanide Studios ble en stor suksess, og neste måned kommer oppfølgeren i form av Styx: Shards of Darkness. Der skal vi på nytt få møte...



Loading next content