Det kunne blitt ulidelig vanskelig, frustrerende og kostbart (regnet i ødelagte håndkontrollere) dersom Sega hadde valgt å designe baner som lignet de fra det første Banana Blitz-spillet. Heldigvis valgte de å gå en mer ydmyk vei, der smale passasjer blir erstattet av en mer plattformorientert hopping over diverse hindre som f.eks. vollgraver, elektriske gjerder og papegøyer som står langs banene.
Arenaene er ikke utfordrende på samme måte som i det første spillet, men på enkelte steder kreves det både to, ti eller tyve forsøk før man lykkes med banen. Dessverre er antall baner som tilbys færre enn det man fikk i det forrige spillet.
Men selve hovedeventyret er bare halve moroa med Banana Blitz, om enn halvparten. Det er nemlig de 50 minispillene som vil sysselsette flest. Her har man versjoner av klassikere som Monkey Target blandet med nøkkelringkasting, sortering av frukt, squash, boksing, snowboarding, flyging med tefat og mye mer. Dessverre føltes de fleste av spillene relativt kortlivede, og ingen av dem er så fyldige og gjennomarbeidede som for eksempel det originale Monkey Target.
Med det sagt, byr Banana Blitz på mange timers underholdning på høyt apenivå i spillsofaen.