Super Street Fighter IV: Arcade Edition

For 20 år siden var Capcom kjent for å pumpe ut Street Fighter-oppfølgere. "Turbo" ble "Super" som ble "Tournament Edition" som ble "New Challengers Super Charge Mega Turbo Tournament Championship".

Som Street Fighter-fan husker jeg gleden over den strie strømmen av spill som utvikleren spydde ut, men så også hvordan mange casual-spillere ble lei av Capcoms "melking" av verdens fremste slåssespillserie.

Når Capcom nå slipper Super Street Fighter IV: Arcade Edition er det ikke feil å påpeke at det gjør akkurat det samme som for 20 år siden. De melker Street Fighter IV. Til å begynne med er jeg merkbart irritert over at Capcom våger å kreve 150 kroner for fire nye figurer, men innen noen timer snur jeg på en femøring. Arcade Edition inneholder ikke bare fire nye figurer, men også hundretalls små forbedringer som i det store og hele forfiner et allerede mesterlig spill. Bedre balanse, nye EX-bevegelser og nye sluttsekvenser for flere av kampene.

For alle fanatiske Street Fighter IV-fans er dette en absolutt nødvendighet.

Evil Ryu, Oni, Yun og Yang er de fire nye slåsskjempene i Arcade Edition. Evil Ryu er, akkurat som vanlig, en blanding mellom Ryu og Akuma, og mens hans kraftigste angrep gir mye skade, har han dårlig utholdenhet og dermed en mer ensidig figur en normale Ryu. Oni er en enda ondere versjon av Akuma med et par spennende, nye bevegelser i ermet. Begge to er godt balansert, utfordrende å sette seg inn i og bidrar naturligvis til mer dybde i det allerede bunnløse Street Fighter IV-universet.

Yun og Yang er, som du allerede vet, hentet fra Street Fighter III. Yun og Yang føles videre mer unike i Super Street Fighter IV: Arcade Edition enn de gjorde tidligere. De deler et mindre antall spesialangrep, men selv om de begge baserer seg på samme bevegelsesmønster, må man lære å håndtere dem begge.

Både Yun og Yang er forferdelig hurtige slåsskjemper, og angrepene deres minner ikke om noen annen figur i Street Fighter IV. Personlig synes jeg de er bedre nyheter enn Ryu og Oni, som i grunnen føles som varianter av Akuma.

Konklusjon:
Capcom har tilført et antall nye spesialangrep til Arcade Edition, samt polert spillets allerede superbe balanse. Når alt kommer til alt handler det om en liten oppgradering til et allerede fantastisk slåssespill. For hardcore-fansen er dette verdt hver eneste krone av de 150 som spillet koster, men for de mindre engasjerte spillerne er det nok bedre å vente til et eventuelt Street Fighter V.