Tales of the Shire

Hobbiter lever et stille og fredelig liv. De steller hagene sine, plukker urter i skogen, fanger fisk i vakre innsjøer, pynter hyttene sine, danser og nyter deilige middager sammen med de andre hobbitene. Med mindre de begir seg ut på farlige eventyr med en magisk ring, men det er en helt annen historie.

Det er dette stille livet du kan leve i Tales of the Shire, en koselig livssimulator med hobbiter i sentrum. Du starter i det stille med å skape din egen hobbit, og deretter forlater du hjembyen din for å starte et nytt hobbitliv i en av Herredets vakreste byer, Bywater.

Du blir raskt ønsket velkommen av de andre hobbitene, får tildelt en litt slitt hytte å bo i, og så begynner livet som hobbit med en gang. Du lærer raskt hvordan du dyrker grønnsaker i hagen, hvordan du innreder hytta, hvordan du lager mat på kjøkkenet, hvordan du fisker i de små innsjøene rundt byen, hvordan du samler urter og bær i skogen, hvordan du arrangerer middagsselskaper for å pleie vennskapene dine, og mye mer.

Men alt er ikke fred og ro på Bywater. Det ulmer en frustrasjon under overflaten, og noen gretne hobbiter mener at Bywater ikke er en ekte hobbitby. Dette er noe som naturlig nok opptar hobbitene, og derfor får du i oppgave å finne en gammel bok der byens regler er nedskrevet, slik at saken kan bli avgjort en gang for alle.

Her kommer et av spillets grunnleggende problemer til syne, nemlig at de ulike oppgavene du får, ikke er spesielt interessante. Måten å finne denne boken på er å løpe frem og tilbake mellom de samme tre-fire hobbitene utallige ganger, fordi de er temmelig glemsomme og derfor ikke kan huske hvem som har boken og hvem de eventuelt har gitt den til. Så de første 20 minuttene i selskap med Tales of the Shire består av å løpe frem og tilbake mellom den ene hobbiten etter den andre, og det er bare ikke særlig underholdende. Og det er ikke den eneste gangen det skjer, langt ifra.

Flere av spillets andre oppdrag er mer eller mindre de samme, bare med andre mål, men i bunn og grunn gjør man det samme, nemlig å løpe rundt i landskapet og snakke med forskjellige hobbiter, levere ulike gjenstander til hobbitene, finne ting i omgivelsene (som typisk er utrolig enkle å finne) og lignende. Det er bare ikke særlig interessant, og disse oppgavene blir fort trivielle.

Det som er mer interessant, er hele det sosiale aspektet ved spillet og det rolige livet som hobbitene lever i harmoni med naturen. Din status i byen og vennskapet med de andre hobbitene er svært viktig, og må hele tiden pleies. Dette gjøres typisk ved å arrangere små middagsselskaper der du serverer de rettene som de andre hobbitene liker best. Det finnes totalt 120 oppskrifter fordelt på ulike typer mat, alt fra supper, gryteretter og steker til brød, paier og kaker.

For å kunne arrangere disse festene må du samle, dyrke eller kjøpe de riktige ingrediensene til rettene. Maten må deretter tilberedes i et overraskende avansert minispill, og jo bedre rettene dine matcher riktig konsistens og ikke minst gjestenes smak, jo bedre blir forholdet ditt til dem, og jo raskere låser du opp nye oppskrifter, møbler til hytta og andre ting du trenger.

Denne delen fungerer overraskende bra, og det samme gjør måten du dyrker ulike avlinger på. Du får for eksempel grønnsaker av høyere kvalitet hvis du planter dem ved siden av andre grønnsaker som de passer godt sammen med. Jo bedre ingredienser, jo bedre retter, jo gladere hobbiter, og jo flere oppskrifter og andre ting får du tilgang til.

Det finnes mer enn 40 forskjellige typer grønnsaker, mer enn 25 forskjellige urter og 12 forskjellige frukttrær som du kan dyrke i hagen din. Etter hvert som årstidene skifter, endres også hvilke typer avlinger du kan dyrke i hagen din, og hvilke typer urter du kan finne i naturen. Det betyr at rettene du kan lage på kjøkkenet, også endrer seg etter hvert som ingrediensene skiftes ut.

I de hyggelige innsjøene som omgir landsbyen, kan du fange mer enn 30 forskjellige typer fisk, så hele aspektet med matlaging, jordbruk og innsamling av ingredienser i naturen er ganske omfattende og mer underholdende enn å hjelpe de andre hobbitene i landsbyen. Dessverre kommer du ikke utenom disse oppgavene, for de åpner for nye oppskrifter og andre ting du trenger for å utvide hagen og hytta, for eksempel.

Tales of the Shire er et visuelt fantastisk spill. Omgivelsene utstråler atmosfære og hygge og skifter utseende med årstidene, menyene er vakkert designet, og alt passer godt sammen. Det er tydelig at det er lagt ned mye arbeid i utformingen av spillet.

Designerne har også laget en smart måte å finne frem i landskapet på, i hvert fall på papiret. I stedet for å plassere stygge dataspillretningspiler i det vakre landskapet, må du følge små blå fugler som lander på skilt, broer og gjerder. Du må holde øye med disse fuglene og legge merke til hvilken vei de vender, for det er den veien du må gå for å nå målet ditt. Det er en ganske god idé, men det krever litt tilvenning, og noen ganger virker det som om fuglene blir hengende etter, og så må du vente på dem. Dessuten kan det være vanskelig å finne fuglene på enkelte steder, for eksempel på torget, så selv om det er en ganske god idé som passer godt inn i spillverdenen, er det dessverre ikke alltid den fungerer optimalt.

Som nevnt tidligere er Tales of the Shire virkelig vakkert designet, og derfor er det spesielt synd at det sannsynligvis er et av de mest uoptimaliserte spillene jeg har spilt på veldig lenge. Vi testet spillet på en PlayStation 5 Pro, og selv på denne maskinen hakker og lagger grafikken. Jeg er vanligvis ikke så følsom for slike ting (jeg klarer å tilpasse meg), men her er det så ille at det er vanskelig å overse. Etter en time eller så begynner man å få litt hodepine, og det er ikke pent å se på, og vi håper det blir fikset veldig snart.

Lyden er behagelig, med et fint og passende lydspor og fine lydeffekter. Det er mye dialog i spillet, men dessverre er ikke noe av det stemmelagt. Det var nok et spørsmål om budsjett, men de kunne ha funnet opp et enkelt skravlespråk, som i så mange andre spill, men det gjorde de heller ikke, så det er nesten helt stille når hobbitene snakker med hverandre (bortsett fra noen få grynt og utrop her og der), og det virker litt rart.

Tales of the Shire Spillet har blitt forsinket flere ganger før utgivelsen, og det ser ut til at det ikke ville bli tillatt med ytterligere forsinkelser. Dessverre ser det ut til at spillet ikke er helt ferdig, og det kunne absolutt ha brukt litt mer tid i ovnen for å forbedre ytelsen, for det er virkelig ikke opp til pari.

De mer grunnleggende tingene, med de kjedelige og monotone oppgavene, er nok vanskeligere å gjøre noe med nå, men dessverre trekker de også ned inntrykket av spillet, mens de koselige gjøremålene hjemme i hytta og i hagen er gode og overraskende velfungerende, og disse tingene kan lett fylle flere dager i spillet.

Tales of the Shire er delvis oppe mot spill som Animal Crossing, Cozy Grove og Stardew Valley, og her kommer det rett og slett til kort. Det utnytter heller ikke helt det faktum at det faktisk har The Lord of the Rings lisens, for hvis man bytter ut hobbitene med noen andre kortbeinte figurer og endrer litt dialog her og der, kunne det vært et hvilket som helst spill.

Tales of the Shire gjør mange ting riktig, men det er også fundamentale ting som det ikke helt får til, og det påvirker spillet mer enn man kanskje skulle tro. Men hvis du er ute etter et koselig livssimuleringsspill å spille i sommer, eller hvis du bare må eie alt som har Ringenes Herre-navnet på seg, så ta en titt på Tales of the Shire, men vær forberedt på at livet som hobbit ikke er fullt så innbydende som du kanskje tror.