Tang Tang

Denne anmelderen husker fortsatt Rainbow Island. Det er ikke sånn at jeg ligger våken og tenker på, hvor gøy det var med de små regnbuene, som dannet små broer mellom de forskjellige plattformene - eller gråter en tåre når jeg tenker på alle de søte, små fruktene jeg ikke fikk fatt i. Men spillet var interessant, og de små mennene og monstrene var noe av det sprøeste man kunne forestille seg akkurat da.

Det er selvfølgelig veldig bra, men hva bryr det vel egentlig deg, hva som ikke holder meg våken om natten?

Et spill jeg virkelig hadde gledet meg til!
For å starte med begynnelsen: Jeg hadde allerede lest to amerikanske anmeldelser av Tang Tang før jeg fikk det i hendene. Og spillet ble rost opp i skyene. Det var noe av det beste håndholdte de hadde fått fingrene i på lenge. Jeg var bare SÅ klar til å gå i krig med spillet.

Stor var min forbløffelse, da jeg så hvor kjedelig grafikken var. Det var slett ikke det jeg hadde forventet. Hvor stygt kan et GBA-spill tillate seg å være?! Nå hører jeg heldigvis ikke til de som lar seg skremme av dårlig grafikk, så jeg gikk straks i gang med 'det stygge spillet med det morsomme game-playet'.

Play it again, Tang
Men der var ikke noe morsomt gameplay. Spillet minner om Rainbow Islands, men er det allikevel ikke. Min lille mann får lov å bygge trapper av klosser, op til de energi-pillene, som skal samles inn for at man kan avslutte banen, samtidig med at han hopper som en gal for å unngå de monstrene, som fiser rundt i sirkler rundt ham. Bane etter bane er det det samme igjen og igjen...

Det beste i spillet er muligheten til å begynne der du slapp, selv om du slår av maskinen, men hva er sjangsene for at du i det hele tatt vil starte opp spillet igjen? Spillet brifer med 120 baner, men i virkeligheten er det bare snakk om de samme 30 banene over 4 omganger.
Lyden i spillet er ganske fin, uten å være overveldende og hvis spillet hadde vært penere, eller hatt en smule gameplay i det hele tatt, hadde det kanskje fått lov til å bli litt lenger i min GBA. Men nei, denne pletten måtte ut og bort!

Det eneste spørsmålet som er igjen er, hvordan to anmeldere i USA kunne ta så gruelig fejl? Hmmm, faktisk var det jeg som hadde tatt feil, jeg hadde nemlig lest to anmeldelser av Tori Toki, et ganske fortreffelig spill til... Game Boy Color! Nevermind!

Et stort hull, et hemmelig sted
Noen ganger ligger jeg våken og tenker på hvordan jeg føler meg forulempet av Tang Tangs svinske elendighet. Slik det er nå, har jeg gravd det ned i et hjørne av grise-bingen, men grisene mine er kloke dyr, så mon tro om ikke de kaster det over i hønsegården. Et uhyggelig spill som bare ikke vil dø!