Tekken 6

Jeg har vært fan av Tekken-serien helt siden den første Tekken-arkademaskinen dukket opp i spillehallene, et godt år før det dukket opp på Playstation for første gang her i Norge. Siden den gang har jeg fulgt serien med argusøyne.

Konsollversjonen av Tekken 6 er basert på Tekken 6: Bloodline Rebellion, en videreutvikling av den opprinnelige Tekken 6-arkademaskinen. Vi snakker med andre ord om den aller nyeste versjonen av spillet.

For mannen i gata virker det nok ikke som om Tekken har forandret seg så mye siden sist. Grafikken har blitt en smule oppdatert, men å påstå at den er revolusjonerende for sjangeren. slik Namco har hevdet, blir å ta litt hardt i. På nært hold ser figurene bedre ut, men kameraet er som regel for langt borte til å legge merke til dette.

Det jeg derimot umiddelbart merker i grafikken er at mange kjente og velbrukte triks er animert helt på nytt. De ser bedre ut og mer realistiske enn noensinne.

Tekken 6 introduserer seks nye spillbare figurer som ikke har vært tilgjengelige på hjemmeversjoner av spillet tidligere, samt gameplay-elementer serien aldri har hatt før. Det er nå mulig å slå fiender gjennom gulv og vegger, for så å fortsette med videre kombinasjoner. For proffe Tekken-spillere åpner dette en ny dimensjon av taktikker, men for den gjennomsnittlige spilleren vil nok dette mer bli sett på som en tøff effekt enn en drastisk forandring i gameplayet.

Alle de gamle figurene du enten elsker eller hater fra Tekken 5 Dark Resurrection er tilbake med nye og gamle triks, og persongalleriet er nå oppe i hele 40 spillbare figurer. Personlig har jeg vanskelig for å like noen av de nye figurene spesielt godt, men sånn kan det kanskje lett bli når du har fulgt serien og enkelte figurer i over ti år.

Tekken har alltid vært et slåssespill som baserer sin levetid på å spille mot andre mennesker. Det Tekken greier å balansere utrolig bra er at en kan ha det moro med å spille mot hverandre uansett hvilket nivå en befinner seg på. Du trenger ikke være noen spesialist for å få til tøffe knep som ser spektakulære ut på skjermen. Samtidig greier Tekken - for de som virkelig setter seg inn i spillet - å være et utrolig taktisk spill som gir uendelig mange timer med episke kamper sammen med likesinnede i kameratflokken eller over internett.

Ghost Battle-modusen gir en ganske så tøff motstand etter hvert som du stiger i gradene, og om du spiller alene er dette en fin måte å møte på skikkelig motstand. De du slåss mot er "spøkelser" av ekte spillere, med statistikk, rangering, navn og figurutseende fra Tekken IC Card-systemet - et system som blir tatt i bruk for å samle inn spillerinformasjon fra Tekken 6: Bloodline Rebellion-arkademaskinene i Japan og USA.

Scenario Campaign-modusen er tilbake, og denne gangen kan du spille sammen med en venn. Det er lagt merkbart mer arbeid i historien og filmsekvensene denne gangen, men jeg synes likevel Tekken først og fremst er et èn mot èn-konsept, og det hjelper ikke at brettene er monotone og kjedelige. Den eneste virkelige motivasjonen for å spille denne delen av spillet er for å låse opp de mange filmsekvensene.

Tilpassing av figurenes utseende er blitt mer avansert enn noensinne, og det er faktisk mulig å forandre figurens utseende nesten til det ugjenkjennelige, et element vi kjenner godt igjen fra rollespillsjangeren.

Musikken i Tekken 6 har en tendens til å bli litt vel dramatisk og slitsom. Det er riktignok noen unntak, men generelt sett blir det for masete i denne omgang. En del av lydeffektene er byttet ut denne gangen, og lyden av blokkerte slag og spark er ganske forskjellige fra tidligere spill. Kampannonsøren er vel det eneste velkjente elementet lydmessig i spillet.

Tekken 6 er et helt godkjent produkt i Tekken-serien, men folk flest vil nok synes at det har skjedd altfor lite med spillet i løpet av de to årene som har gått siden Tekken 5 Dark Resurrection ble sluppet. For den proffe Tekken-spiller vil de nye elementene og balanseringen av figurene bli tatt vel imot, og for disse leverer nok Tekken 6 alt de har håpet på og litt til.