Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Tekken 7

Tekken 7

Det er igjen klart for å gi juling i regi av Bandai Namco. Vi har funnet frem nevene av jern og satt karakter på den syvende Tekken-turneringen...

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonse

Det er ingen tvil om hva jeg skal gjøre først i Tekken 7. Rett inn i Arcade-modusen og spille med Akuma, det demonaktige Street Fighter II-beistet som jeg har brukt til å banke opp andre spillere med tidligere. For meg som har vokst opp med Street Fighter II og fightingspillene som kom senere skal det bli fryktelig moro å se hvordan han klarer seg mot Bandai Namcos kamphaner med blant annet Heihachi, Eddy, Gordo, Marshall Law og King i spissen.

Spenningen roer seg litt på den iskalde arenaen Arctic Snowfall. Der møter jeg nykommeren Gigas, et monster som må være et av de best designede power-figurene jeg noen gang har sett i et fightingspill. Men jeg styrer som nevnt Akuma, så det ingen grunn til å ha altfor mye respekt.

Tekken 7

Roen viser seg å være godt begrunnet. Gigas er riktig nok fryktelig sterk og urovekkende rask med sine air juggles, men Akuma føles akkurat slik jeg hadde håpet. Det er virkelig en Street Fighter-figur som nærmest sømløst har blitt overført til Tekken-universet, og det fungerer faktisk. Angrep der Gigas løper mot meg avverges pent med Goshoryuken (drageslag), comboer følges opp med Tatsumaki Zankukyaku (rundspark), og det finnes massevis av Gohadoken (ildkuler) i arsenalet.

Som om ikke det var nok har Akuma tatt med seg EX-måleren fra Street Fighter IV for å kunne levere sterkere angrep ved behov, og Rage-angrepene hans er intet mindre enn Messatsu Gohadou. Førsteinntrykket av Tekken 7 er kort fortalt veldig bra. Det føles smidig, har den raske responsen jeg forbinder med serien, og grafikken har fått en skikkelig oppgradering siden sist - som tross alt var fem år siden.

Tekken 7

Bandai Namco har lykkes veldig bra med å gjøre det gøy å lære seg mekanikkene på egenhånd. Treningsmoduser er vanskelig å få til skikkelig, og den eneste utfordreren på det området er Killer Instinct. Her finner vi dog så mye mer enn som så, og som vanlig finner vi en enspillerdel som knuser alt av det konkurrentene kan tilby. Det er vanskelig ikke å dra paralleller til det nesten pinlig tomme Street Fighter V, og det blir nesten som å sammenligne Doodle Jump med Super Mario 3D World.

Historiemodusen lar oss spille som og mot Tekken 7-gjengen, i tillegg til en rekke andre fiender som fungerer mest som kanonføde. Selve historien er ikke mye å skryte av, men Bandai Namco vet dette og forteller en overdreven og veldig japansk fortelling full av hull. Det spiller liksom ingen rolle, for det er gøy å se hvilke unnskyldninger vi bruker for å slåss. Det er også gøy å se at noen rundspark kan forandre en hel verdenskrig. Mellomsekvensene kan bli i overkant lange, men det er en ambisiøs modus som både underholder Tekken-veteraner og lærer nybegynnere å slåss.

Tekken 7

For min del er det vanlig flerspiller som teller mest i et fightingspill, og alt handler om hvor gøy det er å denge venner og bekjente i nervepirrende kamper der hver feil kan være fatal. Derfor inviterer jeg noen entusiaster som kan levere skikkelig motstand.

Den største nyheten for vanlige spillere er noe som kalles Rage Art. Dette er et kjempekraftig angrep som blir tilgjengelig når du holder på å bli KO, og minner litt om Critical Edge fra Soul Calibur V for dere som husker det. Her føles det imidlertid mindre malplassert. Angrepet er akkurat så kraftig at det som var en overlegen ledelse kan ende med tap.

Tekken 7

Disse angrepene aktiveres raskt, men er temmelig enkle å blokkere, så du bør helst veve dem inn i en combo hvor motstanderen ikke har mulighet til å stoppe dem. Systemet er enkelt, og du må ikke forstå en haug med målere for å ha det gøy. Dette er et velkomment tillegg, og dessuten ser angrepene spektakulære ut.

Tekken 7
Tekken 7
Tekken 7
Tekken 7