Tenchu: Wrath of Heaven

Da Konami slapp Metal Gear Solid på PSOne, fikk verdens gamere for alvor øynene opp det stealth-baserte gameplayet. Knekte nakker, lydløse snikturer langs murer, og den konstante fokusen på p ikke tiltrekke seg andres oppmerksomhet, dannet nærmest skoleeksemplet for et nytt og dypere gameplay i action genren. Mange utviklere har siden da inkludert stealth i deres produksjoner i større eller mindre grad, deriblant The Mark of Kri, Sly Raccoon og Prisoner of War. Disse utgivelsene beviser med deres ulikhet, at stealth ikke bare er forbeholdt action genren, men også plattformspill og titler uten voldelige elementer.

Selv om Hideo Kojima’s MGS serie slo røtter helt tilbake i NES-dagene, kan ikke serien ta hele æren for stealth-gameplayets utbredelse. Allerede før Kojima trådte inn i 32-bit æraen, hadde Activision gjort seg særdeles positivt bemerket med Tenchu på PSOne - En utgivelse som utvilsomt var inspirert av Kojima’s mestervrrk, men som samtidig hadde sine egne unike kvaliteter. Det tredje avsnittet i serien - Tenchu: Wrath of Heaven (T:WoH) - er utviklet av debutanten K2, og GameReactor kan med stor glede fortelle, at serien er sparket inn i 128-bit alderen, med samme sikkerhet som har preget tidligere utgivelser. Styringen, som var et av de tyngste kritikkpunktene, har vært under kniven og fungerer nå bedre og mer intuitivt enn noen gang tidligere. MGS fans vil øyeblikkelig føle seg hjemme.

Vi befinner oss, i likhet med de to tidligere utgivelsene, i 1500-tallets føydale Japan, hvor ninjaer og samuraier dominerer gatebildet. T:WoH har atter en gang Ayame og en gjenoppstått Rikimaru i hovedrollene. Begge ble oppfostret og opplært i ninjaens edle kunst ,afvmesteren Azuma Shiunsal, og det er til og med blitt plass til en ekstra karakter ved navn Tesshu. Tesshu, som via sitt yrke som lege, vet hvordan kroppens vitale organer rives ut av korpuset i en håndvending. En ninja med 50 kg kastestjerner og annet snadder i ryggsekken ville ikke ha store sjanser for å snike seg lydløst av sted i skyggene. Derfor kan man kun være utstyrt med et begrenset antall effekter. Disse velges i forkant av hvert oppdrag. Man kan velge mellom kastestjerner, forgiftet ris, healh potions, røykbomber m.m., mens din grappling hook, som kan heise ditt legeme opp på høyere nivåer, er standardutstyr.

T:WoH har, akkurat som sin helt åpenlyse inspirasjonskilde, et meget strategisk gameplay. Fienders ruter skal kartlegges nøye før et vellykket stealth angrep kan settes inn. Det går derfor med mye tid til å sitte i det skjulte og observere fiendene, så T:WoH er for den tålmodige gameren. Mens MGS alltid ga gameren en 2. og 3. sjanse, etter at man hadde fått kroppen delt i to, er Tenchu omvendt og fullstendig kompromissløst. Det er ikke mulig få save under et oppdrag, som faktisk kan strekke seg over flere timer. Ikke at spillet er urimelig vanskelig - en ting de foregående kapitlene fikk kritikk for - men denne anmelderen måtte flere ganger se magne timers spill gå i vasken p.g.a. et øyeblikks uoppmerksomhet.

Spillets AI fungerer generelt bra, men har sine begrensninger og morsomme innslag. Ofte vil man bli jaktet over lenger avstander, mens man andre ganger kan gå gjennom en dør og få en "where did he go?" kommentar. Dette til tross for at fienden befinner seg mindre enn en meter bak en. Han så garantert hvor Ayame gjemte seg. Undertegnede måtte også trække på smilebåndet, da en ninja hoppet opp i en vinduskarm og ut av vinduet og døde. Hvis AI’en vil score selvmål, er det helt greit for meg, men det kan neppe ha vært K2s intensjon.

Tenchu seriens 3. avsnit lever helt klart opp til nåtidens 128-bit krav. Meget pent karakter- og fiendedesign, mangfoldige miljøer med stemningsbyggende væreffekter, troverdige animasjoner og en muskuløs grafikmotor, bidrar til å fullføre opplevelsen som lovløs ninja i det eldgamle Japan. Konami’s MGS serie er den eldste og fortsatt den beste stealth utgivelsen, men hvis Kojima’s hender har begynt å skjelve mer eller mindre ukontrollert, skyldes det at han har fått betydelig konkurranse. Tenchu: WoH er stealth gameplay av særdeles høy kvalitet, bakket opp av en flott grafisk flate og en virkelig gjennomført styring, som sammen gir gameren mange hårreisende øyeblikk. Activision’s stealth dominerte ninja-simulator vil pryde enhver stealth-elskers spillsamling.