Hadde du tilgang på sånne pop-up-bøker da du var liten? Du vet, sånne bøker hvor trær, hus og andre slags forunderlige ting ble brettet ut når du bladde om til neste side? Sannsynligvis er det mange av oss som har gode barndomsminner fra nettopp slike bøker, og denne gode opplevelsen er det Nyamyam har forsøkt å gjenskape i indiespillet Tengami til Wii U og iOS.
Tengami (som kan oversettes omtrentlig med himmelsk/guddommelig papir) tar oss med på en navnløs manns reise gjennom naturskjønne japanske omgivelser i håp om å gjenopplive et kirsebærtre. Hvorfor han legger ut på denne reisen, hvorfor han tror treet kan gjenopplives og hvorfor treet er dødt i utgangspunktet, får vi derimot ingen svar på. Tengami legger seg på en bakoverlent, subtil linje og toner ned alt som heter historie og narrativ. Det nærmeste vi kommer er tre-fire haikudikt som grunner på årstidenes gang. At spill er subtile når det gjelder narrativ teknikk behøver ikke være negativt - PS3-klasssikeren Journey er det beste eksemplet på nettopp dette. Verre er det når dette kommer som en konsekvens av at spillet er tomt for narrativt innhold. Når man på toppen av dette forsøker å gjemme seg bak haikudikt med lite tilfredsstillende oversettelser (ja da, jeg vet poesi er vanskelig å oversette, men det er fortsatt mulig å gjøre det på en god måte),
Som et forsøk på å skjule det manglende innholdet, pakker utviklerne spillet inn i vakkert innpakningspapir. Og audiovisuelt sett er Tengami absolutt lekkert. Her har man tatt pop-up-konseptet fullt ut, og alt i spillet ser virkelig ut som detaljerte tegninger i stivet papir. Både mennesker, dyr, naturomgivelser og hus er fiffig gjengitt i en gjennomført stil. Dette kommer særlig til syne når man "blar seg videre" for å komme videre til neste brett. Ved hjelp av skjermen på Wii U GamePad blar man seg videre ved å sveipe styrepennen, hvorpå man blir vitne til hvordan de gamle omgivelsene brettes sammen og de nye brettes ut. Hus, trær og dyr går fra å være brettet flatt sammen til å fylle skjermen. Akkurat som en bok, med andre ord. En digital pop-up-bok, om man vil.
Spillet tar oss som sagt gjennom naturskjønne japanske omgivelser fra gamle dager, og totalt reiser vi gjennom tre årstider og over fjell, skog, elver og hav. Det hele akkompagneres av passende og behagelig bakgrunnsmusikk, og for noen spillere vil Tengami sikkert være mer enn godt nok på grunnlag av den audiovisuelle opplevelsen alene.
Men har man først valgt spill som medium, forventer man en viss grad av innhold som gjør at valget av nettopp spillmediet føles naturlig. Etter å ha brukt rundt tre timer på å spille gjennom Tengami, er jeg ikke overbevist på dette punktet. Årsak? Tengami er et tomt spill.
Man har gjort noen forsøk på å lage noen forsøk på gåteløsning og puslespill i spillet, men enten fremstår disse som altfor enkle eller totalt meningsløse. I siste tilfelle kommer inkluderingen av valgfrie tips øverst i venstre hjørne godt med, men det hjelper likevel ikke på spillet som helhet. Etter tre timer sitter man som spiller igjen og må stille seg selv noen spørsmål: Ble livet mitt beriket av spillet? Var det unikt i sitt innhold, ikke bare på det designmessige plan? Kommer jeg til å spille dette igjen? Og kommer jeg til å anbefale det til de jeg kjenner? Når svaret på alle disse spørsmålene er nei, er det naturlig at det bør blinke noen varsellamper.
Tengami fremstår som en vakker indieperle med et visuelt særpreg og et vakkert ytre. Dessverre er selve spillet hult og tomt for innhold, og det blir ikke med mer enn en kreativ idé.