Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Dark Pictures: House of Ashes

The Dark Pictures: House of Ashes

Hvilke forferdeligheter gjemmer seg under de irakiske fjellene i House of Ashes?

Abonner på vårt nyhetsbrev her! - Få info om julekalenderen

* Påkrevd felt
HQ

House of Ashes er den tredje installasjonen i The Dark Pictures Anthology av Supermassive Games. Formelen er mer eller mindre den samme og følger et ensemble av karakterer som befinner seg i en uheldig situasjon, og det er opp til spilleren å hjelpe dem med å overleve prøvelsene sine. Det er en formel som er prøvd og testet, både i tidligere spill og i antologiserien, men også i Supermassive Games sitt gjennombruddsspill Until Dawn. Du kontrollerer skjebnen til karakterene dine, og du kontrollerer dem i alle forskjellige situasjoner.

Imidlertid er House of Ashes ikke helt det samme som forgjengerne. Selv om det følger det samme skrekktemaet som resten av spillene fra Supermassive, er settingen i House of Ashes noget annerledes.

The Dark Pictures: House of Ashes

Spillet foregår under den irakiske krig i 2003, og du kontrollerer et team med marinesoldater ledet av den nyankomne obersten Eric King. I begynnelsen av spillet går du ut på et oppdrag for å finne Saddam Husseins skjulte atomsiloer, som har blitt oppdaget av en avansert satellitt utviklet av King, men ingenting er så enkelt som det ser ut. Oppdraget går fort galt og teamet havner under de irakiske fjellene. Nå er målet å komme tilbake til overflaten og overleve de skumle skapningene der nede med så mange teammedlemmer i live som mulig (med mindre du planlegger å drepe dem for moro skyld).

I løpet av spillets set-up-fase vil du bli introdusert for karakterene: Rachel King, som er Erics kone, men også lederen for teamet du kontrollerer (forresten, hun er fremstilt av Disney-stjernen Ashley Tisdale); Jason, en mer stereotypisk marinesoldat fylt med fordommer og giftig maskulinitet; Nick, en mer romantisk og sensitiv marinesoldat som har en affære med Rachel; og til slutt - min personlige favoritt - en irakisk soldat ved navn Salim. Selv om rollebesetningen ikke er like allsidig som tidligere spill, har hver karakter fortsatt sine individuelle karaktertrekk og hemmeligheter som du avdekker i løpet av spillets gang.

The Dark Pictures: House of AshesThe Dark Pictures: House of AshesThe Dark Pictures: House of Ashes

Som forventet er spillet fylt med "Oorah! og marinesoldatenergi, og selv om det absolutt skiller seg fra tidligere spill, får spillet automatisk mer en actionskrekkstemning enn en gjennomført overlevelsesskrekk. Spillet foregår i et gammelt underjordisk forlatt tempel med altfor mange skyteglade marinesoldater. Så du bør erstatte forventningene dine til overlevelsesskrekk med actionskrekk og se frem til mange skuddvekslinger og eksplosjoner, samt dessverre en unødvendig mengde kvinnehat og noen overdrevene "mora di"-vitser.

Underveis vokste imidlertid hovedrollene på meg, og selvfølgelig har det sannsynligvis noe å gjøre med at det er du som spiller som er med på å forme karakterene dine. Så det er opp til deg om Eric er en arrogant drittsekk eller en vennlig, romantisk leder/ektemann.

Ikke alle valgene er uten konsekvenser, som er forutsetningen for de fleste av Supermassives spill, og dette er intet unntak. Hvis du gjør feil valg, kan det godt føre til at en av karakterene dine dør, og det er noe som stadig holder deg på kanten av setet ditt.

The Dark Pictures: House of AshesThe Dark Pictures: House of Ashes

Som i tidligere titler består gameplayet stort sett av filmatiske sekvenser og "quick time events" med en liten mengde utforsking der du kan finne hemmeligheter. Selv om QTE-sekvensene ikke var så krevende som for eksempel spill fra Quantic Dream, må du fortsatt holde deg våken og på tærne, da de kan være ganske utilgivelige. Jeg bommet på et tidspunkt én handling, og det resulterte i at karakteren min døde. Ikke på grunn av et dårlig valg jeg hadde tatt, men fordi jeg trykket X for tidlig i en intens situasjon. Det føltes ganske urettferdig, og jeg var ærlig talt litt frustrert.

Hvis det hadde vært min egen skyld og karakterens død hadde vært på mine skuldre, hadde jeg akseptert det. Men når man ikke kan så mye som å klø seg i nesen uten å bli straffet og dø for det, fordi spillets button prompts var aldri mer enn én knapp om gangen, og jeg tror bare at jeg bommet på to av dem i løpet av hele spillet. Hvis jeg hadde delt kontrolleren med en venn, så hadde det nok sett annerledes ut.

For The Dark Pictures Anthology-spillene er nemlig klart best å spille igjennom med en eller flere venner som deler kontrolleren, og House of Ashes har til og med en "Movie Night"-funksjon som setter opp til nettopp det. Jeg tror kanskje det er derfor spillet har et så forenklet gameplay, og selv om en erfaren QTE-spiller som meg ikke akkurat blir utfordret, er situasjonene fortsatt intense og enda mer når det er flere spillere som roper til høyre og venstre samtidig. Så den største utfordringen for meg var ikke gameplayet, men derimot å velge de riktige svarene og retningene i spillet.

The Dark Pictures: House of AshesThe Dark Pictures: House of Ashes

Heldigvis har House of Ashes et enkelt system for å hjelpe spillere med å gjøre de "riktige" valgene. Noe de kaller "Premonitions". Og beklager at jeg gjentar meg selv igjen, det er ikke noe nytt under solen her hvis du har spilt tidligere Supermassive-spill. Premonitions viser et mulig utfall i en intens situasjon, og viser ofte hvordan en av karakterene dine kan dø. Dette gir deg et hint om hvilke valg du må ta for å unngå at det skjer. Jeg har alltid likt den mekanikken, siden den er ganske subtil og aldri avslører for mye informasjon. Men hvis du kan huske stedene eller situasjonene i Premonitions - gitt at du selvfølgelig har finnet den rette - kan du redde liv.

Grafisk sett er spillet utrolig ambivalent. Det er både veldig vakkert, men også veldig stygt. Skuespillerne gjør en god jobb med å fremstille karakterene, men ansiktsanimasjonene er rett og slett uberegnelige. Det ene øyeblikket er det på høyde med en film, mens det neste er karakteranimasjonene så stive at det like gjerne kunne vært et PS3-spill. I templet under jorden er omgivelsene til en scene vakre og detaljerte, for så å være utrolig flate og uinspirerte i den neste.

Spillet balanserer seg på å være et teknisk vidunder og et stort sprang for ansiktsanimasjoner, for så å være nøyaktig på samme nivå som Until Dawn fra 2015. Stive animasjoner og klønete gameplay hjelper ikke i det hele tatt.

The Dark Pictures: House of AshesThe Dark Pictures: House of Ashes

Utover de grafiske/tekniske problemene og QTE-sekvensene, tror jeg dessverre at en av de svake punktene i House of Ashes er hele spillet. Selv om jeg er digger settingen tar actionfilmstemningen mye fra skrekkaspektet, og monstrene under overflaten er faktisk ikke skremmende. De blir avslørt altfor raskt, og etter det forsvinner skrekkdelen drastisk ut og fokuset flyttes mer til overlevelse. Etter min mening er monstrene for "fysiske" og hele spillet mangler et psykologisk aspekt - som er mer enn nødvendig for at et skrekkspill skal lykkes med å være skummelt. Det og så det faktum at de fleste løsningene er å skyte bøttevis med kuler mot problemene eller sprenge dem i luften. Det kunne godt ha blitt løst mer elegant og mer skremmende, det er jeg sikker på.

Ikke at jeg ikke ble underholdt av House of Ashes, for jeg synes virkelig det var veldig gøy. Det er bare ikke det du forventer, og ikke den typen moro du har meldt deg på. Hvis du har håpet på et nytt spennende skrekkspill, kan det hende du blir skuffet, men hvis du er fan av mer action kan det falle veldig i smak. Det er fylt med intense øyeblikk, vanskelige valg og dødelige quick time events, og det er en spennende lekeplass å oppleve alle disse i!

The Dark Pictures: House of Ashes
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Intense situasjoner holder spilleren på kanten av setet, Spennende cast av karakterer, Fete actionsekvenser.
-
Altfor fokusert på action fremfor skrekk, Ansiktsanimasjonene er litt for stive, Til tider klønete gameplay, Ikke særlig skumle monstre, Mangler det psykologiske aspektet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content