The Elder Scrolls V: Skyrim: Dawnguard

Jeg har aldri synes stemningen i Skyrim har vært særlig nifs. Faktisk synes jeg ikke det har vært i nærheten av Oblivion der både zombier, beinrangel og andre døde ting som helst burde forbli dødt vandret rundt i ruiner jeg helst ikke ville oppsøke. Eller hva med portalene som var inngangen til helvete og alskens misfostre. Dawnguard sparker hardt i retningen av skumle gys og demonisert stemning. Det jeg hittil har savnet litt i Skyrim kommer nå som en ekspansjonspakke.

Dawnguard fortsetter ferden i Skyrim med en litt utradisjonell historie. Noen av dere møtte kanskje på vampyrjegere i spillet, det er disse som settes i fokus. Dawnguard er en nydannet sekt som har som mål å utslette vampyrer. Du oppsøker slottet deres etter å ha blitt konfrontert med det i en by (selv kom det en orc av skeptisk utseende stotrende til meg). Mektig som du er som både dragefødt og eventyrer trenger du bare vise fjeset ditt hos sjefen i Dawnguard før du får ditt første oppdrag. Bondegutten du møter på veien til slottet må nøye seg med opplæring i våpenbruk.

Historien tar en rask vending i det du redder ut en vampyrjente på første oppdrag, og hun tar deg med til slottet sitt på den andre siden av verdenen. Først her begynner ting å skje. Vampyrslottet du kommer til er et virkelig dystert sted, tåkelagt og badet i grått. Inne koser vampyrene seg rundt bordet mens de spiser av levende mennesker, døde mennesker og drikker blod.

Bethesda har gjort en god jobb med vampyrene. Fra å være bleke mennesker som leker med de døde, har de blitt til bleke mennesker som kan forandre seg til vampyrherskere. En svært mektig form som alt dødelig bør passe seg for.

Du stilles selv ovenfor dilemmaet om å bli en vampyrhersker. En fin ting er at du kan bli det selv om du er varulv fra før av, og det virker som om utvidelsen er laget for å gjennomføre den som vampyrhersker. Du kan si nei, men da blir du bannlyst fra vampyrslottet og de vil ønske å drepe deg etterpå. Velger du derimot å bli vampyr vil du bli allmektig, få masse kule superkrefter og henge med alle de kule vampyrene i det kule vampyrslottet deres. Man kan vel si at spillet nesten tar valget for deg.

Etter et besøk på slottet finner du raskt ut planen til vampyrmesteren Harkon, som er faren til jenta du nettopp reddet. Han ønsker å kvitte seg med solens tyranni og svøpe verden i evig mørke. Uten at jeg skal gå dypere i hvilken retning eller vendinger historien tar vil du etterhvert oppdage at det kanskje hadde vært greit med litt lys i verden allikevel.

Dawnguard tilbyr en rekke mindre områder som du besøker på ferden din. Flere av disse områdene tilbyr nytt design som ikke er vist tidligere. Du besøker blant annet sjelenes underverden, Soul Cairn som det heter. Et gudsforlatt sted med sjeler som beveger seg hvileløst omkring. Stedet minner om en enorm mørkelagt kirkegård hvor både fordømte sjeler stiger opp av bakken og lilla tåke siger opp av sprekker.

Et annet sted man oppsøker er Forgotten Vale. De underjordiske områdene her minner delvis om Blackreach. Selvlysende planteliv og glinsende elver setter en spesiell atmosfære i de naturskapte hulene, men fascinasjonen for omgivelsene stopper brått når man blir angrepet av falmer.

Gjennom hendelsesforløpet til Dawnguard beveger vi oss gjennom en rekke mindre områder, både i huler, ruiner, slott og utendørs. Det finnes altså ingen nye større og åpne områder som er til utforskning, noe som kanskje er et savn for de som liker å vandre rundt i Skyrims åpne landskap. De områdene som derimot er i utvidelsen kan tilby på nytt design og områder av karakter man aldri har sett før.

Med en utvidelse forventes det gjerne en del nytt også, og ikke bare flere oppdrag. Dawnguard har en del nyheter, noen av de spennende, andre mindre spennende. Det åpenbare trekkplasteret er at vampyrer og varulver har blitt en hel del kraftigere og har fått egne perks som kan låses opp for å gjøre figuren totalt overlegen. Tenk deg å både være dragefødt og vampyrhersker. Man føler seg uovervinnelig.

I tillegg kommer det noen nye våpen. Det første man får fatt på er crossbow. Et våpen som egentlig er kulere på papiret. Jeg foretrakk selv å bruke tradisjonelt pil og bue, både fordi det er kraftigere og det er mye enklere å skaffe piler. Senere får du også tak i Auriel's Bow, en bue med mystiske krefter som krever spesielle piler for full utnyttelse. Jeg skal ikke gå inn på spesifikasjoner ved buen i fare for å ødelegge forventningene, men det er veldig kraftig om den brukes riktig. Det introduseres også en liten rekke nye fiender og karakterer man aldri har sett før. Blant annet Frost Giants, Armored Trolls, Death Hounds og Gargoyles blant disse.

Når jeg spilte gjennom Dawnguard brukte jeg omtrent ti timer på å fullføre historiedelen. Det høres ut som en bra lengde for utvidelse, selv om lengden egentlig er liten i forhold til tiden jeg har investert i Skyrim som helhet. Lengden på Dawnguard kan sammenlignes med de ulike guildene man finner i spillet, som Thieves Guild eller Companions. Det er en grei lengde, men mye av tiden brukes på å bevege seg over større områder som egentlig kunne vært kuttet ned en hel del.

Som utvidelse føler jeg i etterkant at den ikke gir meg så mye når jeg har fullført den. Jeg setter absolutt størst pris på at jeg kan være en mektig vampyr. Et par nye shouts som egentlig ikke var særlig spennende følger også med. Er du hardkjerna Skyrim-spiller som trenger noe mer å gjøre i spillet, burde du bruke rundt 140 kroner og laste ned denne. Er du dermimot lei hele Skyrim og venter deg en utvidelse som kan gi tilbake spillelysten er nok ikke dette utvidelsen du ser etter. Da burde du heller vente til Bethesda forhåpentligvis kommer med noe av samme rang som Shivering Isles.