The Getaway: Black Monday

Det er snart to år siden sist jeg bekjempet kriminalitet i Londons gater. Men nå trenger landet som har gitt oss fish’n chips, The Beatles og biler med rattet på feil side, hjelp igjen. Undertegnede er slett ikke vanskelig å be. Det første The Getaway-spillet ble fort kjent som Englands svar på GTA da det ble sluppet i desember 2002, med mye av den samme gameplaymessige friheten vi kjenner fra GTA-serien og en hel by å utforske til fots eller i bil.

Storyen i Black Monday, (BM), er delt opp i tre forskjellige perspektiver og beveger seg frem og tilbake i en tidsramme på litt over 2 år. Utvikleren har gjort hver eneste detalj så filmaktisk som mulig, for å gi spilleren en mer gripende spillopplevelse. Perspektivene historien utspiller seg gjennom de tre personene Mitch, Eddie og Sam. Alle ser historien på sin egen måte og har individuelle styrker og svakheter. Du starter som politimannen Mitch, ett medlem av Londonpolitiets spesialstyrker. Du er ikke bestevenn med alle på laget, men du er en effektiv, og ikke minst triggerhappy tjenestemann. Dette er stort sett det du får vite før spillet begynner, mens resten av historien blir servert i mindre biter etter hvert som du klarer oppdragene dine.

Designet av London by er kraftig forbedret fra sist vi var på besøk her, med hele 17 nye landemerker å besøke. Blant annet deler av den velkjente elven Themsen. Så husk for all del kameraet. Nyhetshylla er også full av nye kjøretøyer, som for eksempel motorsykler og busser. og så lenge man husker å omstille seg for venstrekjøring er det herlig å oppleve London fra motorsykkelen. BM har i likehet med sin forgjenger også en free roaming-mode, hvor du kan utforske London som du selv vil. Da vil du oppdage at byen er blitt større og at det er mer å gjøre der. En del nye steder har fått interiør, slik at du kan gå inn å utforske litt mer. Styringsmessig skal spillet visstnok ha blitt mer lettstyrt og flytende enn sist gang, men en liten innføring hadde kanskje vært på sin plass. Nå blir det til at man bare må gjette seg frem til hvilke knapper som er hva.

I den første The Getaway-tittelen var det mulig å spille seg gjennom som enten tyv eller politi. Men når man først hadde valgt person hadde man ingen innvirkning på historiens gang. I BM har du tre forskjellige spillbare personer, som alle har sine egne styrker og svakheter, og valgene du tar med disse personene bestemmer hvilken retning historien tar. Altså, BM innehar den herlige og altfor lite brukte effekten med flere forskjellige slutter. Dermed har du selv innflytelse på hva som skjer i spillet og hvordan historien slutter.

Grafisk har utvikleren tatt i bruk avansert teknologi for å skape største mulige følelse av realisme. Blant annet har 20 skuespillere, ved hjelp av motion-capture teknologi, jobbet for å få bevegelsene på skjermen best mulig. Så karakterene i spillet burde nå kunne regne seg selv som veldig realistiske. Andre grafiske detaljer, som kollisjonsdelen, har derimot fortsatt et stykke igjen til mål. Det at en real kollisjon ikke skaper en liten bulk i støtdemperen engang er en alvorlig ripe i realismelakken. Du kan kjøre politibilen din som en mutert kaffebønne på tunge narkotiske stoffer, uten at den tar synlige skader av det. I starten er jo det like greit, da du legger deg i feil kjørefelt hele tida uansett, men det er allikevel ikke særlig realistisk.

I det store og hele er BM en verdig oppfølger til det populære Getaway-spillet. Storymessig er spillet en skikkelig forbedring siden sist, med et komplisert og velutviklet plot. Grafikkmessig kan spillet prydes med mange tekniske finesser, men det kan virke som litt sløsing med ressurser med tanke på den begrensede grafiske kapasiteten PS2 besitter. Likevel er inntrykket man sitter igjen med etter å ha testa spillet overbevisende god. BM har en litt tungvint styringsmekanisme som, sammen med ett kamera som av og til irriterte fælt, førte til en del tungvinte og klønete handlinger. Men det har en tendens til å hvile en kameraforbandelse over disse tredjepersons skytespillene på konsoll. Skal man konkludere med noe må det være at utvikleren har lykkes bedre enn sist, men ennå gjenstår litt før det når samme høyder som GTA-serien.