The Incredible Hulk: Ultimate Destruction

Det er definitivt moro å være enorm og grønn og rase gjennom storbyen mens busser, fotgjengere og parkbenker smadres bare av lufttrykket. Hulk-humor er primitiv, men effektiv. Hulken knuse!

Dette er et riktig vellykket forsøk på å tolke en «superhelt» i spillformat. Utviklerne har tatt utgangspunkt i å lage morsomt gameplay sentrert omkring Hulkens størrelse, styrke og hurtighet. Relativt realistisk fysikk kombinert med et fullstendig urealistisk grønt monster med superstyrke - ikke et dumt utgangspunkt for et spill! Høyt tempo, utmerkede kontroller, veldig bra følgekamera og masse humor trekker videre opp, og aller best er bevegelsesfriheten. Du kan reise hvor du vil, knuse hva du vil og stort sett gjøre hva du vil. Utviklerne har nok spilt en god del GTA III, ja.

Ultimate Destruction er preget av samme høye tempo, energi og spesialangrep vi la merke til i de få kule minuttene i Hulk-filmen fra 2003. Men i spillet er det altså utelukkende knusing - ikke noe stagnert kjærlighet og hardnakket selvfornektelse her nei. Med unntak av noen cutscenes av helt grei kvalitet dreier spillet seg utelukkende om knusing.

Du kan gjøre story missions som får historien til å utvikle seg videre, eller bruke tid på artige sideoppdrag. Det innebærer for eksempel å løpe raskest mulig gjennom en markert løype, se hvor langt du kan komme om du kun har lov til hoppe bortover på hustakene, osv. Vi lo høyt og ofte av mange av disse minispillene. Vi lo når vi skulle hjelpe taxiene fra A til B ved å plukke dem opp, og løpe som noen gale gjennom byen, og sette dem pent ned igjen. Vi lo når vi stod oppå en skyskraper og skulle se hvor langt ut i havnebassenget vi kunne slå rappellerende elitesoldater ved hjelp av en enorm stålbjelke (Ole Martin vant med 432 meter), og vi lo godt når vi spilte House of Cars, som i grove trekk innebærer å se hvor mange biler du kan få opp i toppen av en skyskraper.

Bosskampene er hektiske og utfordrende, og i løpet av spillets 30 story-oppdrag møter du seks av disse. Her er det ikke bare rå styrke som gjelder, da motstanderen ofte er sterkere, så nå må du begynne å bruke hodet og gjenstander rundt deg. En tønne bensin gjør mer skade enn en neve, og du har også en mengde spesialangrep som bør brukes med kløkt.

Dessverre er ikke grafikken akkurat av øverste hylle. Teksturene er kjedelige, flate og lite varierte. Samme tekstur ser ut til å være klistret på samtlige fasader i hele byen. De ulike bydelene har få karakteristiske trekk, så det er vanskelig å bli kjent. På en annen side har du en enorm lekeplass å boltre deg på, og Hulken byr en god fysikkmotor, hvilket trekker kraftig opp.

The Incredible Hulk: Ultimate Destruction er morsomt, fartsfylt, herlig uhøytidlig og samtidig trofast mot opphavsmaterialet. Dette er - som de ville sagt i England - smashing.