Handlingen i spillet er ganske lik tidligere Zeldaspill. En skurk som kalles Vaati kidnapper prinsesse Zelda og hennes seks jomfruer. Idet Link trekker opp sverdet som skal hjelpe ham i kampen mot det onde, blir han forvandlet til fire eksemplarer av seg selv. Link, eller Link’ene, heltemodig som alltid, setter av gårde for å rette opp skadene etter Vaati, og redde Hyrule fra ondskapen, og selvfølgelig Zelda og jomfruene hennes.

Dette er i hovedsak basert på "A Link to the Past" som ble gitt ut på SNES i 1992, og relansert på GBA ca. 10 år senere. Nytt er at fire spillere kan konkurrere og samarbeide gjennom spillets hovedmodus men det kan selvsagt også kan spilles alene. Å spille flere sammen er jo alltid mer morsomt, og i tillegg til å snappe til seg skatter og bonuser foran snuten på kompisene dine, må man også samarbeide for å mestre de mange utfordringene som er på hvert brett.

Spillet er delt opp i brett, og for hver gang du har klart ett, mister du alt av oppgraderinger og skatter. Man starter altså med blanke ark for hvert nye brett. Hver bane tar i underkant av en time, som for så vidt er passende, og mellom hvert nivå får du muligheten til å lagre. En fin detalj er at når man laster opp tidligere lagrede spill kan man velge mellom en- eller flerspillermodus. For kanskje første gang får vi se et spill hvor link kabelen mellom gameboy og gamecube endelig kommer til sin rett. Har du vurdert å investere i en link kabel så er dette tidspunktet å slå til på.

Dette er en annonse:

I motsetning til det originale Four Swords som var et rent flerspiller-spill, kan du i Four Swords Adventures spille igjennom hele historien alene. Siden du trenger fire eksemplarer av Link for å løse mange av utfordringene underveis, styrer du en av Link’ene mens de tre andre følger etter. Med et kjapt tastetrykk kan du skifte formasjon på gjengen din, og velge mellom rekke, boks, linje og kringvern. Dette fungerer veldig bra. Man kan også styre en og en Link mens de andre venter der du satt dem. Spillet er i aller høyeste grad artig å spille alene, men det er først med en kompisgjeng at dette er i sitt rette element. Spillet har også en battle-modus hvor to til fire spillere kan slåss mot hverandre. En enkel og grei ekstramodus med forskjellige brett som inneholder feller og andre bonuser.

Som en gammel Zelda entusiast som har spilt samtlige spill i serien opptil flere ganger, kan jeg høre den gode gamle tittellåten inni hodet mitt bare jeg ser på coveret. Heldigvis har det ikke vært store forandringer på verken musikken eller lydkulissene - alle melodier og lydeffekter stammer fra tidligere spill i serien. En del av sjarmen ligger jo nettopp her. Hvis ikke tittellåten går for fulle mugger idet man slenger plata i konsollen, tror jeg mange hadde følt seg snytt, eller lurt på hva i ....... som har skjedd nå. Forøvrig gjør musikken og lydeffektene jobben sin, og vel så det, ingenting å utsette her.

Grafikken er dessverre langt fra tilfredsstillende. Zeldaspillene har alltid hatt en litt annerledes grafikk, men den har som regel fungert bra. Denne gangen derimot, er den dessverre langt under norm. Grafikken ligger nesten på SNES-standard. Innimellom dukker det opp noen små imponerende effekter, så det er jo ingen tvil om at potensialet er der, men det har blitt utnyttet altfor dårlig. Man har heller ikke vært helt heldige med kombinasjonen mellom gameboy- og konsollgrafikk på samme skjerm, her er det nemlig stor kvalitetsforskjell. For all del, spillet funker som det er, på sine premisser, men rent teknisk kan det ikke måle seg med dagens storspill. Nintendos sjef Satoru Iwata uttalte jo nylig at de ville hoppe av denne karusellen av grafisk utvikling, og heller fokusere mer på innhold og gameplay, og her har vi et glimrende eksempel på nettopp det. Vi må presisere at grafikken ikke ødelegger spilleopplevelsen som helhet. Den er teknisk utdatert ja, men det er like moro å spille som før.

Siden det første Zeldaspillet kom til NES’en i 1987 har spillene i serien ofte vært forut for sin tid. De har alltid hatt et meget høyt kvalitetstempel som få andre serier kan skilte med. En samlet anmelderstand sparer ikke på superlativene når spillene høster toppkarakterer verden over gang på gang. Det er jo selvsagt ikke uten grunn - spillene er vanvittig bra. Nå skal det presiseres at The Legend of Zelda: Four Swords Adventures ikke er av samme kaliber som for eksempel "The Wind Waker" som var den siste store tittelen i serien på konsollsiden. Dette er en annen type spill, noe som er verdt å merke seg. Det er et bra spill, for all del, men jeg, som svoren Zelda-fan, ble litt skuffet, så det er verdt å vite hva man kjøper. Den eneste store haken for å få maksimalt utbytte av spillet, er at du må finne tre andre som har tid til å spille med deg, og alle må ha hver sin gameboy med linkkabel. Får du dette til derimot, kan jeg love spilletimer med god kvalitet og mye moro.

Dette er en annonse: