The Walking Dead: Around Every Corner

Den stemningen og det tempoet som forrige episode av The Walking Dead serien så møysommelig bygde opp vedvarer i Around Every Corner. Stressfaktoren er høy og de nervepirrende øyeblikkene kommer regelmessig, og alltid når du er minst forberedt på dem. Oppskriften er den samme som i tidligere episoder, dramatikk og spenning blandet med litt action, skrekk og masse zombier. Det er en kombinasjon som funker utrolig bra og som skaper akkurat den stemningen som vi kjenner fra tegneseriebøkene, og som mangler litt i tv-serieversjonen av The Walking Dead.

Episode 4 følger en gruppe overlevende idet de ankommer havnebyen Savannah i delstaten Georgia i USA, på jakt etter en båt som kan ta dem til sikkerhet. Dynamikken i gruppen har forandret seg kraftig og den er ikke lenger så sammensveiset som før. På grunn av det som har skjedd har det sterkeste medlemmet av gruppen tatt en mer reservert rolle, noe som tvinger hovedpersonen Lee til å ta mye mer ansvar enn tidligere. Han er nå den selvsagte lederen, men tiden vil vise om han duger til jobben. Clementine også, som til tross for alderen bidrar mye mer og er muligens den av gruppen som gjør mest nytte for seg.

Historien omhandler et tema vi kjenner fra andre episode, nemlig hvor langt noen er villig til å gå for å overleve, og om det er mulig å overleve for enhver pris og likevel beholde menneskeligheten sin. Der er også et underliggende tema om det å gjøre ting godt igjen. Hvor mange feil valg kan et person ta før vedkommende ikke får flere sjanser. Hvordan man forholder seg til disse spørsmålene vil få utslag for hvordan historien utarter seg.

Around Every Corner byr på enda flere av de skytesekvensene som gjorde forrige episode så spennende, i tillegg til et par sekvenser hvor du blir tvunget til å tenke kjapt og kreativt. Resultatet er at Around Every Corner føles mer dynamisk enn de første par episodene, og at man hele tiden må følge med.

Det begynner dessverre å bli litt slitsomt at The Walking Dead er så lineært. Tidligere har vi blitt fortalt at valg man tar påvirker historien, men de figurene som påvirkes av de valgene jeg har tatt er nesten alle døde. Det føles som de store hendelsene og vendepunktene i spillet har alle skjedd uavhengig av mine handlinger. Når det er sagt så er Around Every Corner mye bedre på dette område enn de tidligere episodene, og på slutten får man virkelig føle på kroppen hvordan tidligere valg kommer tilbake for å hjemsøke en. For ikke å snakke om en avslutning som vil få blodet ditt til å fryse i årene.

De ulike gåtene man møter er også ganske enkle og krever sjelden særlig tenking. Det handler mest om å bruke rett gjenstand på rett plass. For eksempel var det en scene som tvang Lee til å se gjennom videoopptak for å finne ut kombinasjonen til et låseskap, men idet man ser hva koden er går en av de andre figurene bort og trykker den inn, så du får ikke engang tilfredsstillelsen av å trykke inn kombinasjonen selv. Slike små interaksjoner med spillverdenen er jo det som gjør pek- og klikkspill så moro, så det er rart at de har valgt å gjøre det så strømlinjeformet. Det forsterker virkelig inntrykket av at The Walking Dead er mer som en interaktiv tv-serie enn et spill. Around Every Corner har også, som sagt, et mye større fokus på actionsekvenser, noe som setter gåteløsing og pek og klikk enda mer til side.

Med bare én episode igjen før serien er ferdig blir det lettere å ta et steg tilbake og se på serien som en helhet. Det har vært oppturer og nedturer, men den totale reisen har garantert gitt oss valuta for pengene. Manuset og historiefortellingen bak The Walking Dead gjør det lett å bry seg om figurene, og forholdet mellom Lee og Clementine er noe av det mest troverdige i et spill noensinne. Jeg gleder meg til siste episode kommer ut i desember, og i mellomtiden vil jeg anbefale alle til å bruke den nesten måneden til å spill de tidligere episodene for å ta igjen serien før den store avslutningen.