The Walking Dead: Michonne (Ep 1)

Telltale Games' The Walking Dead-serie var nyskapende da den kom ut i 2012. Den brakte historiedrevne, episodebaserte eventyr til nye høyder, takket være et fokus på spillerens valg og beslutninger som kjernemekanikken i stedet for oppgaveløsning. Den neste sesongen var også god, og nå har vi altså kommet til sidesporet The Walking Dead: Michonne. Det er snakk om en tre episoder lang miniserie som skildrer Michonnes opplevelser i perioden hun er borte fra Rick Grimes' gruppe. I tegneserien er det altså snakk om perioden mellom nummer 126 og 139.

Selv om Telltale har berørt noen av de sentrale figurene i tegneserien tidligere, har de aldri latt deg ta direkte kontroll over dem på denne måten. At de nå gjør dette med akkurat Michonne var et glimrende valg. Hun er en grepa dame som har mange strenger å spille på, da hun kan være alt fra medfølende, sympatisk og sårbar til en kaldblodig morder med sverdet sitt. Dermed kan du som spiller dytte henne i retningen du selv foretrekker.

Ellers holder Telltale seg tro mot sin egen oppskrift, men det finnes noen mindre endringer her og der. Mest iøynefallende er den fantastiske presentasjonen som har hentet inspirasjon fra Tales from the Borderlands, dog uten det samme innslaget av komedie. Dette er nemlig en virkelig mørk historie. Tidvis er den rett og slett bleksvart, idet Michonnes fortid kommer tilbake for å hjemsøke henne. Når ting blir guffen er det åpenbart at Michonne sliter med å skille nåtiden fra minnene sine, og dette er noe vi får oppleve med egne øyne underveis.

Tidlig i episoden slutter Michonne seg til en gruppe overlevende som reiser langs kysten på et skip kalt The Companion. Innad i gruppen er det kapteinen, som heter Pete, som best har klart å beholde sine optimistiske og menneskelige sider intakt. Pete og Michonne drar ut på leting etter forsyninger, reservedeler og andre overlevende i nød, før de havner i trøbbel. Ja, det er den typiske oppskriften for The Walking Dead, men ting forblir ikke typiske så veldig lenge.

For å ikke spolere hva som skjer skal vi derfor slutte å snakke om plottet her. Vi nøyer oss med å si at valgene dine for store konsekvenser, slik vi har blitt vant med i denne serien.

Ettersom mange overlevende har en tendens til å lyve for å se bedre ut, ville Ricks tre spørsmål ("Hvor mange walkers har du drept?", "Hvor mange mennesker har du drept?" og "Hvorfor?") uten tvil ha vært nyttig å spørre alle menneskene Michonne møter, men oftere enn noe annet er det ikke tid til den slags. Enten hun har en pistol mot tinningen eller hendene knyttet bak ryggen er hun nødt til å stole på instinktene sine og handle raskt. Faktisk er nesten alle valgene du må ta underveis tidsbestemt, så du får sjelden tid til å veie fordeler og ulemper mot hverandre. Til gjengjeld har du også muligheten til å forbli taus enkelte ganger, dersom du føler at dette er det beste valget. Om du får rett, er naturligvis en annen sak.

Denne episoden, "In Too Deep", klokket inn på litt over to timer, altså gjennomsnittlig tid for en Telltale-episode. Når det er sagt var episoden ganske lineær, og det var få områder å utforske. Mesteparten av tiden gikk heller med på filmatiske sekvenser. Dette er en struktur som passer både fortellingen og serien godt, men hvis du er av typen som liker å utforske utenfor den oppmerkede stien finner du lite av den slags her.

Som vi var inne på er presentasjon super, og dette gjelder ikke bare det visuelle. Samtidig som ansiktsuttrykkene til Michonne er blant de beste i serien så langt, er filmatiske kameravinkler, stemmeskuespill, musikk og selv menyene med på å løfte inntrykket. Det eneste ankepunktet er at lastetidene (vi spilte på PC) er i lengste laget.

The Walking Dead: Michonne har med andre ord fått en sterk start. Ettersom dette er en miniserie er tempoet litt høyere enn hva vi er vant med, og du blir kastet inn i det som trolig er hovedgruppen veldig tidlig. På samme måte viser fiendene dine ansiktene sine uten noe særlig ventetid, i hvert fall slik det ser ut nå. Vi mistenker nemlig at de kommer noen twister og overraskelser før dette er over.

Hvis du er fan AMC-serien vil du kanskje merke at stemmen til Michonne ikke tilhører skuespiller Danai Gurira slik som på TV, men Samira Wiley høres lik nok ut og gjør en god nok jobb til å fylle rollen. I det hele tatt er Michonne i seg selv den beste grunnen til å spille denne miniserien, slik det i grunnen bør være når tittelen er som den er. Hun er rett og slett en flott karakter, og selv om TWD-oppskriften ikke er endret dramatisk her, føles det godt å bli bedre kjent med en person man allerede har et forhold til. Det er også kult at Telltale har lovet å slippe de andre to episodene allerede i mars og april, slik at vi raskt får vite hvordan dette spennende sidesporet ender.