Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call

Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call

Høstens spill med den vanskeligste tittelen er endelig ute. Vi har testet spillet beat for beat og satt karakter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

William Shakespeare er mannen bak sitatet «If music be the food of love, play on.» Sitatet oppsummerer ganske presist mitt forhold til Final Fantasy-serien, ettersom jeg stiftet bekjentskap med musikken bak spillserien lenge før jeg plukket opp mitt første Final Fantasy-spill. Det var noe med musikken som umiddelbart grep tak, noe som en kunne merke var fullspekket med følelser, dramatikk og et ønske om å fortelle den samme historie uten ord og handling som spillet musikken representerte.

Da Final Fantasy-serien fylte 25 år i 2012, kunne Square Enix derfor knapt ha kommet med en bedre hyllest av sin største serie enn 3DS-spillet Theatrhythm Final Fantasy. I dette noe unike rytmespillet skulle man tappe på den nederste 3DS-skjermen i takt med rytmen fra ulike Final Fantasy-låter, mens den øverste skjermen viste hovedpersonene fra spillene som vandret over skog og hei eller kjempet mot monstre.

Når jeg sier at dette var så å si den perfekte 25-årshyllesten, er det fordi få spillserier har blitt så preget og formet av det musikalske bakgrunnsmaterialet som nettopp Final Fantasy. Fra seriens begynnelse i 1987 og til og med det niende spillet i serien var dette ensbetydende med ett enkelt navn: Den så smått legendariske Nobuo Uematsu. I Final Fantasy X samarbeidet han med to andre komponister, og etter hvert overleverte Uematsu stafettpinnen videre til andre kreative hoder, men det er ingen tvil om at mannens musikalske visjoner og ideer fortsatt er med på å sette preg på Final Fantasy-serien. Et spill som tar for seg de musikalske høydepunktene i serien er derfor vel så mye en gjennomgang av Uematsus beste, selv om også andre komponister som sagt får slippe til.

Theatrhythm Final Fantasy: Curtain CallTheatrhythm Final Fantasy: Curtain Call
Dette er en annonse:

Men så langt har jeg stort sett bare pratet om Theatrhythm Final Fantasy, når det jeg egentlig er satt for å anmelde er oppfølgeren, Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, for oppfølgeren er såpass grunnleggende likt forgjengeren at alt som kan sies om det første like gjerne gjelder det andre. Dette betyr imidlertid ikke at de to spillene er identiske, selv om det visuelt sett fort kan virke slik. Tvert imot: Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call er en såpass god videreføring av grunnkonseptet at man nesten må spørre seg hva Square Enix tenkte på da de lagde det første spillet (med unntak av penger, selvfølgelig).

Det er ikke automatisk gitt at større = bedre. I dette tilfellet er det imidlertid temmelig tydelig at de to ordene er synonymer. Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call har nemlig langt mer å by på av innhold, med over 221 sanger og over 60 rollefigurer fra seriens historie. Ikke bare er antallet låter fra hvert spill langt flere og mer varierte hva angår både sjanger og vanskelighetsgrad, men antallet spill som er representerte er også større. Sist gang fikk vi servert musikk fra Final Fantasy I-XIII. Denne gangen er selvfølgelig MMO-spillet Final Fantasy XIV: A Realm Reborn også representert, men også en rekke av spin off-titlene har også blitt tatt inn i varmen, inkludert Final Fantasy: Crystal Chronicles, Final Fantasy Tactics, Crisis Core: Final Fantasy VII og det kommende Final Fantasy Type-0 (som har vært ute i Japan i tre år allerede). Ja, til og med CGI-filmen Final Fantasy VII: Advent Children og det mye kritiserte Final Fantasy Mystic Quest er representert. Utvalget er såpass stort, variert og rikt at man har mer enn nok å gå løs på. Samtidig stusser man over at enkelte spin off-titler som Dirge of Cerberus: Final Fantasy VII, Final Fantasy XII: Revenant Wings og Chocobo's Mysterious Dungeon ikke er tatt med inn i varmen (sistnevnte er imidlertid representert som DLC). På et personlig plan etterlyses også Distant Worlds- og The Black Mages-albumene, men da disse bare er arrangementer av det originale materialet får det heller være.

Hva det rent spillmekaniske og grafiske angår, har det ikke skjedd noen betydelige endringer siden forrige spill. Sangene er kategorisert inn i tre kategorier: Field Music, hvor man vandrer og hører musikk fra verdenskart og lignende fra de forskjellige spillene; Event Music, hvor man spiller seg gjennom et audiovisuelt høydepunkt fra spillene; og Battle Music, hvor man kjemper mot monstre til lyden av kampmusikk fra spillene. For hver av låtene skal man tappe på den nederste skjermen etter instruksene som kommer opp på den øverste skjermen, og instruksjonene kommer fortsatt i tre forskjellige varianter. Der man før kun kunne bruke styrepennen (eller fingrene) til å tappe instruksjonene i forrige spill, har man nå imidlertid flere kontrolloppsett å velge iblant. Nå kan man også kjøre en blanding av styrepenn og styrespake, kun bruke knappene til høyre på 3DS-en eller kun bruke styrespaken. Hva man måtte foretrekke og hvor godt kontrollsystemene sitter er imidlertid en smakssak, og selv føler jeg at det tradisjonelle systemet (som for ordens skyld føles mer nøyaktig denne gangen) gir meg mer enn god nok presisjon og kontroll.

Uansett kontrolloppsett skal det legges til at den rytmiske følelsen sitter bedre nå enn tidligere. Instruksene om når man skal treffe notene føles mer logisk nå enn tidligere, ikke minst når man går fra å følge hovedmelodien til å slå takten til en underliggende basslinje eller lignende. Det skal riktignok sies at dette aldri var et veldig stort problem i forgjengeren, men musikkfølelsen kjennes bedre ut i Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call for de av oss med litt mer musikkteknisk forståelse. Hva spranget mellom vanskelighetsgrader angår, er dette fortsatt for stort og overveldende. I likhet med forgjengeren hadde det ikke skadet her med fire vanskelighetsgrader i stedet for tre.

Dette er en annonse:
Theatrhythm Final Fantasy: Curtain CallTheatrhythm Final Fantasy: Curtain Call

En annen nyhet er at enkelte av instruksfeltene nå glinser, og treffer man dem perfekt vil man gjøre ekstra skade på fiendene man møter i BMS-sangene. Sistnevnte funksjon får man særlig bruk i spillets ene nye modus, Quest Mode. I Quest Mode spiller man seg gjennom flere sanger, og dersom helsemeteret ditt når null underveis som følger av for mange feil må man begynne på nytt igjen. Siste brett inkluderer alltid en boss, og dersom bossen ikke blir overvunnet i løpet av sangen spiller det ingen rolle om du har fått perfekt score på sangen for øvrig - da blir man også kastet tilbake til begynnelsen. Dette betyr at i motsetning til forgjengeren har det faktisk noe å si denne gangen hvilket lag av rollefigurer man setter sammen og hvilket nivå de er på. Sånn sett gir Quest Mode spilleren mer å bryne seg på, og dermed også mer valuta for pengene. Den andre nye modusen, Versus Mode, gir deg mulighetene til å bryne deg på samme sang mot en menneskelig eller datastyrt motstander. I denne modusen kan man ramme og bli rammet av forskjellige statusendringer, slik som at man ikke ser instruksfeltverdiene eller at tempoet på instruksene endres radikalt. Vinneren går så opp eller ned i rang, og konkurranseelementet skulle være mer enn nok til å sørge for at spillets underholdningsverdi varer betraktelig lenger.

Når man så kombinerer alt dette, sitter man til slutt igjen med en pakke som får den opprinnelige 25-årshyllesten til å blekne. Med forbedret musikkfølelse, større repertoar og to nye moduser er dette et spill det er lett å like. Theatrhythm Final Fantasy: Curtain Call er et Final Fantasy-spill som ikke utelukkende er forbeholdt fansen, selv om disse selvfølgelig vil kose seg mest med opplevelsen, men et spill for samtlige 3DS-eiere som ønsker et godt rytmespill som samtidig gir deg uforglemmelige musikalske opplevelser.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Enormt utvalg av sanger og rollefigurer, Quest Mode og Versus Mode gir deg mer moro for pengene, flere kontrolloppsett, mer logiske rytmemønstre, bedre musikkfølelse, fortsatt en hyllest til Final Fantasy-seriens beste bestanddel.
-
Fortsatt et stort hopp mellom vanskelighetsgradene, et par Final Fantasy-titler mangler i repertoaret, selve grunnkonseptet kunne gjerne fått noen nyheter.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content