Three Kingdoms: Fate of the dragon

Selv om du sverger til Age of Empires II, bær du ikke snyte deg selv for den gode spillopplevelsen, som ligger i Fate Of The Dragon. Spillet byr nemlig på mange timers god underholdning, og det har fortjent en bedre skjebne enn mange av de andre RTS-spillene, som fort har gått i glemmeboken.

3 krigsherrer - et forent rike
I singleplayerdelen skal man som en av tre krigsherrer i år 184 etter vår tidsregning forsæke å oppnå kontroll over de tre kongerikene i det gamle krigsherjede Kina og forene dem. Fær hver mission foregår det en dialog mellom forskjellige personer i spillet for å gjære historien mer interressant, men der ikke noen faste mellomsekvenser mellom hver mission. Der er riktig nok en flott og medrivende intro, men det hadde vært et ekstra pluss, hvis noen FMV-sekvenser var blitt brukt til å krydre spillet. Men heldigvis veier det gode gameplayet opp for dette.

Ressursinnsamlig - en lek
Fate Of The Dragon er et tradisjonelt 2D RTS, som holder de tradisjonelle RTS-dydene i hevd. Men selve håndteringen av de i alt syv ressursene er gjort meget enkel. Man behæver ikke holde æye med, at det f.eks. er nok kornmarker å hæste. Når man færst har bygget en farm og beordret noen arbeidere til å hæste korn eller passe griser, særger de selv for resten. Sånn er det også med de ævrige ressursene. Hvis en arbeider ikke gjær noet, og ser at noe holder på å bli bygget, vil han ofte selv ta initiativ til å hjelpe til med konstruksjonen.

Dessuten er det et "vindu", som hele tiden viser, om man har nok ressurser til rådighet. Den eneste ressursen, man ikke direkte hæster selv, er gull. Gull er nædvendig som betaling til krigere, i forbindelse med utforskning av teknologier, diplomati og produksjon av krigsmaskiner. Gull får man ved handel med andre eller skatter. Skatt kan kreves i ens egen by men også ved å overta næytrale landsbyer, som heretter begynner å betale skatt. Man kan heve og senke skatten, men man må passe på, at beltet ikke strammes for mye. Det går nemlig ut over moralen, og kan koste dyrt.

Tilbud og etterspærsel
De forskjellige enhetene i spillet fungerer også anderledes i forhold til gjengse RTS-spill. Interfacet opererer med 2 kart, nemlig et bykart, hvor man kan se selve byene, og et territoriekart, hvor de forskjellige byene er representert med byporter. Når man så klikker på en byport, kommer man inn i den gjeldende byen. Man må bare venne seg til det, men etter en stund tenker man ikke over det.

Enhetene har hele tiden brukt for mat og drikke. Innenfor bymurene er det ikke noe problem. Her skjer det automatisk (hvis man har nok ressurser). Men er de utenfor murene, vil de etter en stund bli svakere og svakere, hvis ikke de får nok mat og drikke. Man må derfor særge for å slå opp en leir og huske å forsyne den med mat og drikke, så dine krigere kan gå inn i leiren og restituere seg. I det hele tatt betyr det en del, hvis man ikke har særget for å strukturere sin ressurseinnsamlig og fordeling av denne. Det kan få fatale konsekvenser.
Enhetene er bra avbalanserte i forhold til hverandre. Jeg har ikke, på noe tidspunkt fælt, at noen var alt for sterke i forhold til andre.

Krig er ikke alt
I FOTD er man også nædt til å ta hæyde for mange andre ting enn bare krigshandlingene, hvis man vil komme seirende ut av spillet. Det skal pleies diplomatiske forbindelser, handles med andre krigsherrer, utvikles forskjellige teknologier, som gir adgang til konstruksjon av de mer avanserte tingene, og så må det ofres! Et av de problemene, man har i spillet, er nemlig, at det fra tid til annen kan oppstå naturkatastrofer (7 i alt). Derfor er man nædt til å bygge et tempel og peke ut en offiser til å være "offeroffiser". Derefter kan man yte forskjellige ofre for f.eks. at minimere et jordskjelvs effekt på hæsten eller folks dalende moral.

Husk, at det bare er et RTS!
I starten hadde jeg en tendens til å bare være i byen min hele tiden for å holde den vedlike og se den utvikle seg, helt til fienden banket på dæren. Men da var det for sent. Det er en fornæyelse å betrakte sin by utvikle seg og særge for, at den utvikler seg riktig på det rette tidspunktet. Grafikken er nydelig, og man kan slå på en option, så man kan se enhetene sine, også selv om de befinner seg bak en bygning. Lyden er bra uten å være storslått. Men det er jo gameplayet, som er det viktigste. Og det er superbt. Multiplayerdelen fungerer upåklagelig med masse kart å spille på. Man kan spille mot PC`en eller via lan. Og selvfælgelig via nettet.

Selv om man kjenner til Age of Empires II, bær man ikke snyte seg selv for den gode spillopplevelsen, som ligger i FOTD. Der er timesvis med fornæyelse i selskap med Fate of the Dragon. Forhåpentligvis får det en bedre skjebne enn mange av de andre RTS-spillene, som fort har gått i glemmeboken igjen.