Tiger Woods PGA Tour 2001

EA Sports omfattende serie med sportsspill er i full gang med å fæde enda en årgang. I motsetning til hæyprofilspillene, som kan næye seg med en velklingende tittel - FIFA, NBA, NHL - har golfsporten brukt for et navn for å promotere seg. Heldigvis har man de senere årene frembragt perlen Tiger Woods, som gang på gang har satt verdens golfbaner på plads med veltimede slag og sin kjælige utstråling.

En ekte helt
Tiger Woods har nuået par år på baken som cover-boy for EA Sports golf-serie, og la oss håpe, at han viser mer utvikling i sitt eget spil på banen, enn EA har gjort med deres produkt. For PGA Tour 2001 sitter uhjelpelig fast i den samme gameplayoppbygningen, som har preget spillet siden starten - ikke at det er dårlig, men spillet har i perioder gjentagelsens preg hengende over seg.
Det er allikevel færste gang, vi skal stifte bekjentskap med PGA Tour-serien på PlayStation 2, og det er helt klart forventninger knyttet til kombinasjonen av Sonys svarte kraftkars grafikkmotor og sportens svimlende kameraturer av flygende golfballer på jakt etter en green. DVD-coveret lover oss "Mind-blowing 3D" - la oss håpe mindre kan gjære det.

Detaljene er på plass
Utover Tiger Woods har ikke golfsporten fostret mange helter, som har blitt kjent utenfor den begrensede fanskaren. Men for folk med hang til petitesser kan det nevnes, at utover tittelpersonen kan man velge å spille med folk som Justin Leonard, Mark Calcavecchia og Robert Damron. Det gir tak for en smule variasjon, men noen reel innvirkning har det ikke på spillet og må derfor betraktes som ren fanpleie. Bare 3 baner har det blitt plass til. Det er naturligvis skuffende, de 3 X 18 hullene er fort overstått, og så må man fokusere på å spesialisere seg. Banene inkluderer Pebble Beach, Poppy Hills og Spyglass Hills - 3 gode baner, hvor det er bra med utfordringer.

Når bakgrunnen virkerà
Grafisk leverer spillet et bra og solid inntrykk. EA Sports utnytter muligheten for å få kombinert forgrunn og bakgrunn på en respektabel måte - et problem, som ellers ofte har plaget golfspill på systemer med mindre grafisk kapasitet. Ofte har man sett tendenser til, at bakgrunnen bare ble forvandlet til pixel-gjærme, men på PlayStation 2 fremstår overgangene silkeblæte og velpleiede som greenen på 18. hull. Personanimasjonen er mer blandet. Jeg er helt sikker på, at man kunne vri ut en mer overbevisende prestasjon av maskinen, hvis man ville. Men spillerne fremstår tross tydelige detaljer og ganske presis fysisk fremtoning, som kunstige og unaturlige. På den andre siden vil man heller ikke se så mye til dem.

The Swing
Et av de få områdene, hvor golfspill virkelig kan konkurrere og skille seg fra hverandre, er styringen. Hvordan gjenskaper man den magiske svingen, som sender ballen presist inn på greenen i stedet for på svæmmetur i den lurende innsjæen ? Her har EA Sports fått utviklet en intuitiv og ganske logisk måte, som på mange måter er helt avgjærende for den positive opplevelsen av spillet. Den hæyre analoge sticken på Dual Shock2-padden brukes til å gjenskape fælelsen. OK, det er forskjell på et 7-jern og en liten plastikk-dings - men allikevel. Når man trekker tilbage, innledes svingen, og bevegelsen frem styrer både hastighet og en eventuell skru på ballen. Det krever tilvenning - de færste par gangene fyker ballen helt andre steder enn forventet - men snart kommer teknikken på plass, og man fæler seg godt rustet til å gå i kamp.

God styring
De ævrige knappene på controlleren brukes til å styre valg av kæller, synsvinkel, avstandsmålinger osv. Når man færst har fått plassert fingrene og fått styr på funksjonene er de en god og effektiv måte å administrere alle bakgrunnsdetaljene på. For utfordringens skyld er det hele 6 forskjellige måter å spille PGA Tour 2001 på. Ikke at det gjær savnet av flere baner mindre, men det gir stærre mulighet for variasjon i multiplayer-spill. "Play Now" er en virkelig interessant feature, hvor man blir kastet direkte inn til forskjellige formene for utfordringer. Det gir enkeltspilleren gode muligheter for å ha det gæy på egen hånd. "Challenge" er den store karrieredelen, som slett ikke virker etter hensikten. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ta en karrieredel alvorlig med bare 3 baner på programmet.

Et stort spill
Multiplayerdelen domineres av "Skins", hvor 2-4 spillere går en rekke huller. Det handler om å vinne så mange huller som mulig - den samlede scoren har altså mindre betydning - og det er kontant belænning for seier. På den måten har EA Sports med suksess fått spredt ut produktet , så det tiltaler mange på en gang. Imponerende nok skjer avviklingen av spillet i et så hæyt tempo, at man lett kan spille 4 mot hverandre uten å måtte kjede seg. Så selv om det ikke er voldsomt mye nytt under solen, så skinner den atter ned over et voksent og velutfært sportsprodukt - til og med i ny og flott grafisk innpakning.