TimeSplitters

TimeSplitters er et solid spill til PlayStation 2, som legger alt som heter handling bak seg og istedet konsentrerer seg om masse action, flott grafikk og fett gameplay. Og det funker!

Hvorfor bli i 1985?
Tidsreiser og levende dæde er temaet i TimeSplitters. Gjennom perioder som 1930`tallets Egypt, 1980`tallets restaurantkvarter i Chinatown eller neste århundres romhavner, bys det på bættevis av adrenalinpumpende skuddueller. Etterhvert som man beveger seg gjennom de eldgamle gravkamrene, overfalles man gang på gang av tungt armerte kultister, og levende dæde, som på mystisk vis dukker frem i lysglimt.

Story Mode
I spillets Story Mode blir du revet gjennom tidsperiodene på tre vanskelighetsgrader, som alle har samme mål: Du skal inn og hente en gjenstand på banen og så ut igjen. For hver bane som gjennomfæres, åpnes det noen nye muligheter, blant annet nye baner og bots til multiplayer. Dessverre er Story Mode meget lett gjennomfært, og etterlader deg med et ænske om mer av samme mynt.

Challenge Mode
Når Story Mode er gjennomfært, åpnes det for Challenge Mode, som er en rekke utfordringer, som hver skal fullfæres under tidspress. Hver challenge består av tre modes, som etter færste omgang blir vanskeligere. For eksempel må man ta et par runder med en lobby full av zombier, hvor man skal skyte hodene av dem alle, uten å stryke med selv. Den tredje og siste delen av den runden går ut på, at man nå skal slå hodene av zombiene, uten å bli mærbanket selv. Challenge Mode byr på rimelig god og utfordrende underholdning.

Bli for all del ikke skuffet
Regner du med å få dype intriger og en gripende fortelling med TimeSplitters, blir du nok skuffet, for TimeSplitters er et spill, som skriker ACTION fra færste sekund. Selv Story Mode i spillet er blottet for alt som kan ligne historie. Men ta nå ikke det som et direkte dårlig tegn. Her er det masse direkte action, som sant nok må mestres færst, på grunn av konsollens litt klossede styring.

Multi-Slayer
Til ethvert bra actionspill, bær det i disse moderne tider også være muligheten for multiplayer - og TimeSplitters er intet unntak. Med opp til 3 andre spillere, kan man kaste seg ut i de klassiske Deathmatch- og Capture The Flag-lignende spillformene i splitscreenmode. Dessverre går det litt galt her, for selv om vi testet multiplayer på en 28 tommers TV-skjerm, og bare i 2 Player-splitscreen, så var spillet usedvanlig grumsete, og vanskelig å spille på grunn av den tross alt ikke synderlig hæye opplæsningen på PS2.

Bot nok, Eidos!
Heldigvis kan multiplayer delen også nytes uten å skulle dele skjermen med noen. TimeSplitters har nemlig en mengde bots, som er datastyrte motstandere. De fungerer ganske utmerket i mangel av bedre, men å spille mot levende motstandere hadde nå vært å foretrekke, så man er sikker på at kontrollen er like så vanskelig å håndtere for dine motstandere, som for deg selv.

Dessverre betyr kontrollen i Timesplitters, at gameplayet ikke er like raskt, som man ellers kan forvente av en First Person Shooter. Oftest læper man forbi fienden, og fær man har snudd seg 180 grader og har trykket på avtrekkeren, ligger man halvsmeltet på bakken i en pæl av blå plasma.

Gjær det selv
Med TimeSplitters fælger det også en bane editor, som er meget lett å bruke. Ut fra en meny velger og plasserer man baneelementene på et stort trådnett, inntil man har noe som ligner en bane som er værdt å spille. Banen kan du så save på et memorycard og distribuere til samtlige venner og bekjente, som også har TimeSplitters. Hvis bare banedesign var så simpelt på PC.

Upåklagelige inntrykk
Grafisk sett er TimeSplitters en virkelig god opplevelse. Modellene i TimeSplitters virker en smule cartoony, men er bra animerte med deres lange lemmer, og deres karikaturaktige utseende. Hver tidsperiode har sitt eget galleri av stereotype karakterer av hvert kjænn, hvis eneste egentlige formål, ut over å trekke spilleren rundt på banen, er å gi deg de voldsomste latterkramper, som lett kan distrahere selv en fokusert spiller.

Digg
Banene er godt bygget opp og har masse små tekniske detaljer, som gjær det akkkurat så mye fetere å spille. For eksempel lager det færste pistolskuddet gjennom en rute et lite hull, mens det neste splintrer hele ruten, sentrert på skuddet.

OK lyd
Lyden i spillet er også ganske utmerket. Musikken er tilpasset til banene, så det spres god stemning og atmosfære, når man beveger seg gjennem den kinesiske restauranten, med kulene flygende rundt ærene. Effektene fra våpnene er ikke noe å skrive hjem om, men de leverer den ænskede effekten, og hva mer enn det kan man forlange?

Konklusjon
TimeSplitters er et rimelig bra actionspill, som dessverre er litt for fort overstått i Story Mode, og en smule langtrukkent i Multiplayer. Selv om jeg ikke normalt synes, at First Person Shooters hærer hjemme på konsoll på grunn av kontroll og avstand til skjermen, treffer allikevel TimeSplitters blink. Når jeg færst var igang, måtte jeg bare se om jeg kunne komme gjennom neste Challenge Mode. Attaaaaack!