Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
Titanfall 2

Titanfall 2

Det første spillet i serien bød på større roboter og friere bevegelser enn noe skytespill før det. Oppfølgeren legger til enspiller og forbedrer oppskriften på alle områder...

Deler av Respawn Entertainment har som kjent fortid fra Call of Duty-studioet Infinity Ward, og med Titanfall 2 har de laget sitt beste spill siden det første Modern Warfare. Til forskjell fra i seriens første innslag har de dessuten spedd på med en enspillerhistorie denne gangen, og de har på sett og vis fulgt CoD-oppskriften de selv i sin tid formet. Denne gangen i en science fiction-setting, har de laget en kort, men spennende fortelling, som presenteres som den skulle vært en Hollywood-film. Den har store øyeblikk med digre "set pieces", voldsomme slag, snedige vendinger i plottet og alt annet du forventer av et studio som dette.

Skip

Så la oss begynne med nettopp enspilleren. Den er kort, det er ikke til å komme utenom, og de fleste vil jobbe seg gjennom den på omtrent seks timer. Samtidig betyr dette at det en blodtrimmet fortelling som ikke har et gram med overflødig fett. Du starter riktig nok med en klassisk opplæringsdel, men det tar ikke lang tid før du må dobbelthoppe og løpe på veggene ute i krigens alvor. Ettersom dette er satt til fremtiden er det snakk om roboter og fremtidsteknologi her, som spiller en vesentlig rolle i slagene mellom IMC-soldatene og Militia-gruppen du er en del av. Man spiller som soldaten Jack Cooper, men en stor del av fokuset ligger også på din personlige robot - din Titan - som du kan klyve ombord i. Historien kretser mye rundt samspillet og forholdet mellom deg og roboten din, og selv om det er nok av klisjeer her hadde figurene nok personlighet til å fenge oss.

Det er en reise som tar pusten fra deg til tider, selv om den kanskje er over litt tidlig. Respawn introduserer nye mekanikker jevnlig gjennom historien, som for eksempel når de lar deg veksle mellom pilot og titan mens du løser gåter. Samtidig blir ingenting brukt for mye eller for ofte. Det er så absolutt noen gode øyeblikk i historiedelen (så ikke hopp til flerspilleren med én gang) og fiendene er portrettert akkurat så usympatiske som de burde være uten at de fremstår som urealistiske. Totalt sett er kampanjen altså kort, men den er i det minste god.

Titanfall 2Titanfall 2

Mens du spiller gjennom låser du opp nye Titan-modeller som du kan veksle mellom etter fritt ønske. Det finnes noen skikkelig kule varianter, som Ronin med sverdet, Scorch med brannbomber og flammekaster og Northstar med den nesten overdrevent kraftige langdistanserifla. Vi satte derfor pris på å kunne bytte mellom de ulike typene når som helst, selv om det bryter med en historie som ellers er logisk lagt opp.

Nei, det er ikke til å komme utenom at den eneste reelle kritikken vi har av enspillerdelen er lengden, og det er mer enn man kan si om de fleste andre skytespill fra de siste årene. Hvis Respawn bestemmer seg for å lage singleplayer-utvidelser stiller vi gladelig opp for mer action.

Samtidig er jo ikke historiedelen hovedretten her. Flerspilleren er naturligvis det største trekkplasteret, og stedet der brorparten av spillerne vil tilbringe mest tid. At de mestrer også denne delen av opplevelsen beviste Respawn til tusen med det første spillet, og nok en gang leverer de en av de beste flerspilleropplevelsene vi har vært borti. Flerspilleren bygger videre på det solide fundamentet fra forgjengeren, og sper på med flere moduser og enda flere muligheter til å være kreativ på slagmarken.

Skip

Hovedingrediensene er dog de samme. Man får stort sett nokså store områder å leke seg i, der pilotene (altså spillerne) kan navigere seg rundt med enorm letthet og bevegelsesfrihet. Etter en stund kan de også tilkalle hver sin personlige Titan-robot, for å fortsette krigingen med enda tyngre skyts. Ofte er dessuten slagmarken også bebodd av datastyrte, enkle motstandere kalt "grunts", for å gjøre alt ett hakk mer levende og hektisk. Om du velger å bruke kuler på disse enkle målene, eller går rett på andre piloter, er naturligvis opp til deg. Det handler om å sope inn nok poeng raskest mulig på den måten du gjør det best, slik at du har Titanen din klar når du trenger den.

Titanfall 2 byr på hurtig og stram action, der en rekke godt designede mekanikker gjør det mulig å skape seg sin helt egen spillestil. Det er et spill som i stor grad handler om tempo og presisjon, der man nesten alltid må veie belønning opp mot risiko. Titanfall 2 belønner de som er vågale og tør å storme inn i en vrien situasjon, gjerne ved å løpe på en vegg eller liknende, men blir du for kjepphøy blir du straffet for det. For å inspirere til slik dristig spilling har Respawn lagt inn masse vertikalitet i kartene. Dette er ikke et spill der man holder seg på bakkeplan, ettersom den store bevegelsesfriheten gjør piloter farlige fra posisjoner man normalt ikke når i andre spill. Utviklerne har virkelig gjort en god jobb med å gi spilleren verktøyene man trenger for briljere på slagmarken, sammen med responsive og naturlig kontroller. Det kan ta litt tid å komme inn i dette hvis man er vant til tyngre og tregere skytespill, mens straks du begynner å utnytte alle manøvrene piloten din kan utføre, er det ingen vei tilbake. Alle kartene er bygget for å gi deg alternative ruter og sjanser til å gjøre parkour-manøvrene dine.

Titanfall 2Titanfall 2
Titanfall 2Titanfall 2
Titanfall 2Titanfall 2Titanfall 2
Titanfall 2
Titanfall 2
Titanfall 2