Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
ToeJam & Earl: Back in the Groove

ToeJam & Earl: Back in the Groove

Ferskingen John-Edvard har tatt en nostalgitripp tilbake til 90-tallet. Men er alt så neonrødt og fint som han husker?

ToeJam & Earl: Back in the Groove (heretter Back in the Groove) er et spill som kan forklares rimelig raskt. Når man åpner spillet, blir man møtt av neonfarger, r&b-musikk, halvgod 2D-animasjon, og figurer som kunne vært hentet rett ut av en tegnefilm på Nickelodeon på 90-tallet. Jepp, dette spillet har virkelig 90-talls attitude! Og jammen er det bra at spillet nailer det aspektet, for det er helt ærlig ikke så mye mer å hente her.

Back in the Groove er basert på ToeJam & Earl-serien som debuterte på Sega MegaDrive på 90-tallet (selvsagt), og det nyeste spillet i serien er, som har blitt så populært de siste årene, et spill som går "tilbake til røttene". Gameplayet er likt da som nå, og 90-talls "attituden" er bare blitt forsterket i senere tid, både med hjelp av bedre teknologi som kan formidle flere detaljer, og i den enda større kontrasten til hvordan designfilosofien er i dag!

ToeJam & Earl: Back in the Groove

Getting back in the groove!

I Back in the Groove kontrollerer du ToeJam, Earl og noen av vennene deres. De har krasjet skipet sitt på vei på besøk til oss jordboere. De må lete igjennom noen planetdeler som tilfeldigvis flyter rundt jorden for å finne romskipdelene de trenger, samtidig som de må unngå diverse romvesener, gammel mat og mennesker på segways. Oppe i verdensrommet er det også diverse gjenstander og mat som kan gjøre ferden enklere, samt figurer som kan gi deg spesielle krefter eller gjenstander. Noen ganger får du disse gjenstandene ved å snakke med de andre figurene, andre ganger må du gjerne ta del i en dansekamp eller noe annet rart.

Det å spille Back in the Groove er noe jeg vil kalle en lavterskelprosess. Du kontrollerer figuren med joysticken, og de forskjellige knappene brukes til å enten bruke gjenstander du har samlet opp, eller interagere med ting rundt deg. Målet ditt er å finne romskipdelene som er spredd rundt i nivåene, og ta heisen til neste nivå. Det du IKKE kan gjøre i dette spillet, er å angripe! Hvis du ser en fiende, så må du enten styre deg rundt fienden på en eller annen finurlig måte, eller bruke en gjenstand for å komme deg vekk. Dette gjør at du aldri blir stresset av fiendene dine, du blir bare litt småirritert når de treffer deg, og hvis du blir slått ned til nivået du nettopp kom fra, er det bare å gå tilbake til heisen, så er du på vei opp igjen! Enkelt og greit!

ToeJam & Earl: Back in the GrooveToeJam & Earl: Back in the Groove

Det er egentlig kun én ting man spiller Back in the Groove for: Presentasjonen. Her er det neonfarger, R&B og "attitude" fra gulv til tak, og om spillet kanskje ikke får til alt, så har det ihvertfall kontroll på dette. Musikken får hodet til å vugge frem og tilbake i en behagelig rytme, med en gøyal basslinje som er ganske cheesy, men aldri irriterende. På den samme måten er alle de sterke fargene brukt på slikt vis at det aldri er vondt å se på, men i sann 90-tallsstil er det egentlig aldri særlig pent heller, noe som forsåvidt også er sant fordi figurene ikke er særlig pent designet. Jeg mener ikke at figurene er dårlig designet, men her er det fokus på det småekle, med sikkel, hårstubber og spy gjemt i hver bidige krik og krok, og det fungerer!... hvis du liker sånt, da.

ToeJam & Earl: Back in the GrooveToeJam & Earl: Back in the Groove

Ikke akkurat "sømløst"...

Det skal sies at man gjerne ser "sømmene" til Back in the Groove oftere enn man kanskje forventer av et slikt tilsynelatende "enkelt" spill. Frameraten faller en god del ganger, man legger merke til små visuelle feil som at skygger ikke alltid laster slik som de skal, kontroll-vibrasjonene er ikke alltid helt synkrone med det som skjer på skjermen, og lastetidene er irriterende lange. Dette er mange småting som i seg selv ikke er store problemer, men det blir plagsomt i lengden. Ikke at dette er et langt spill, man spiller seg gjerne til rulleteksten på mellom 45 minutter og 2 timer, avhengig av vanskelighetsgrad.

Det å anbefale dette spillet er veldig avhengig av hvem man er som spiller. Hvis du elsker 90-tallets slimfyllte estetikk, er dette virkelig noe for deg, men hvis ikke er dette gjerne bare et kort, enkelt spill med irriterende tekniske problemer som du helst bør styre unna. Likevel skal spillet har ros for å klare å formidle et lite stykke 90-tall til de som ønsker det!

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
90-talls-presentasjonen er akkurat så glorete og ekkel som den skal være!
-
Tekniske småproblemer og simplistisk design.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene