Top Gun: Combat Zones

Spillet er ikke basert på filmen, og det er egentlig ett fett. For dette er ikke mye verdt

Man må enten være tenåring eller ha sover bort et tiår, hvis man ikke kjenner til Top Gun filmen fra 1986 med Tom Cruise og Val Kilmer i hovedrollene. Filmen som appellerte til tenåringer av begge kjønn. Pikenes hjerter banket for Tom Cruise (og forhåpentlig også for Val Kilmer), mens guttene siklet over de lekre jagerflyene og de heseblesende luftkampene, som oversvømte kinolerettene fra start til slutt.

Top Gun lisenstitler har det vært mange av. Commodore 64 og Nintendo fikk begge en Top Gun tittel. I år 2001 ble lisensen enda en gang kjøpt av Titus/Digital Integration, og spillet blir kastet på gaten under navnet Top Gun: Combat Zones. Når man nå har spandert masse penger på en gammel filmhit, så lager man vel en lekker flysimulator med en handling som gir oss gamere en salig følelse av 80-tallets popnostalgi? Svarene på spørsmålene er hverken eller. Faktisk har spillet ikke det minste å gjøre med filmen, bortsett fra at de begge er markedsført under samme tittel.

Plottet som forsvant
Tja, personlig kan jeg da saktens unnvære det orginale Top Gun plottet. Hva jeg derimot ikke kan unnvære er et plot i det hele tatt, og slikt finnes ikke i TGCZ. Etter man har satt inn disken i spisehullet på Sony’s sorte monster, vises utviklerens og utgiverens logo sporadisk på skjermen, som deretter ender på startskjermen. Og det er i sannhet en startskjerm, for man kan ikke annet enn å trykke start. Ingen intro, ingen option meny, ingenting..

Hvis du opplever et raskt flashback, hvor du ser deg selv stå nede på den lokale isbaren og propper mynter i en spillemaskin og deretter hiver i en femmer og undrer deg hvorfor PS2’en din ikke tar imot mynter, så fortvil ei - du er hverken den første eller siste som får den tanken.

Den manglende introen
Det er i visse deler av den elektroniske underholdningsindustrien en tendens til at utviklerne fyrer av en lekker intro, som senere viser seg å være spillets høydepunkt. Det er selvfølgelig latterlig, men å sende en tittel på gaten som ikke inneholder skyggen av noe som kan minne om en intro, blir det som en kopp utvanna kaffe. Ikke desto mindre er det nettopp hva Titus har gjort.

Top Gun: Combat Zones er oppdelt i en rekke missions. Det skulle etter sigende være 30 stykker å ta av, og hvis de resterende 29 er bare 1/10 så vanskelig som den første, så skulle det være gameplay nok i spillet til å holde deg beskjeftiget i virkelig lang tid. Utvikleren har etter alt å dømme tilstrebet å gjøre TGCZ til en ren arcade-opplevelse. Den manglende introen, den fraværende historien og en umiddelbart lett tilgjengelig (og samtidig utilstrekkelig) styring støtter dette fullt ut.