For meg er det ikke riktig julestemning før jeg kan slenge bena på bordet og nye late romjulsdager med kaffe, julekaker og et skikkelig strategispill. Her har Civilization-serien lenge vært en fast følgesvenn for meg, men i år lot jeg stafettpinnen gå videre til Total War: Rome II, og dens ekstrapakke Caesar in Gaul. Dette er et valg jeg ikke angrer, for her er det mye god strategi og historie å hente.
Les også: Vår anmeldelse av Total War: Rome II
Kartet består her av Gaul-området, eller Frankrike og Belgia som det heter for oss som bare er middels oppdatert på historiske landegrenser. Her kjempet Ceasar i sin tid, nærmere bestemt år 58-51 f.Kr, mot en rekke galliske småkonger og stammeledere for kontroll over området. Krigen var svært upopulær i senatet, men Caesar endte med å styrke sin status etter å ha temmet regionen og satt den under romersk styre, og åpnet veien mot nord og Storbritannia.
Jeg syns det er litt pussig at det her er valgt et område som innbyr til såpass lite action i sjøen med tanke på at en av de store nyvinningene i Rome II nettopp var muligheten til å kombinere sjø- og landslag. Litt knuffing i sjøen blir det jo når man nærmer seg sjøpassasjen til Storbritannia, men byene i sørområdene ved Middelhavet ender fort med å bli totalt dominert av Roma uavhengig av om du spiller de eller ikke. Til gjengjeld slipper man å trene og opprettholde admiraler i noen særlig grad, slik at man kan konsentrere seg om hærene på land.
Kartet er også mindre enn det man kan spille i hoveddelen, og passer da godt til flerspiller, eller de gangene man ønsker kortere spillsesjoner med en mer fokusert historie. Dette er et fint avbrekk fra hovedspillet, som fort kan stjele opptil hundrevis av timer om man er av den perfeksjonistiske sorten. Gaul-delen kan derimot fint gjennomføres på 20 til 50 avhengig av hvor aggressiv man er.
Man kan, i tillegg til Roma (selvfølgelig), velge blant 3 lokale fraksjoner. Her er Nervii den mektigste av de belgiske stammene, Arverni den største av de keltiske stammene og en tidlig trussel mot Roma, og Suebi - en krigersk germansk fraksjon som invaderer fra øst. Denne ekstrapakken har større fokus på historiske karakterer, så forvent å få kontroll over kjente generaler som Caesar og Vercingetroix.
Tiden er også komprimert, hvor hver runde tar to uker i spillet. Det fine her er at generalene ikke dør som fluer av alderdom. Med dette kommer da også sesonger tilbake, og vinterføre kan virkelig sette bremsen på for millitærkampanjen din. Fjellområdene i øst kan by på taktiske fordeler og ulemper avhengig av hvilken fraksjon du spiller. Særlig når det snør blir generalene dine veldig lite mobile i dette området, og er du uheldig snør de inne i dette området før vinteren virkelig setter inn.
Jeg fikk smake konsekvensene av dette da jeg uforsiktig sendte Caesar over snødekte fjell for å understøtte en vinterinvasjon jeg hadde mot nordøst. Konsekvensene ble at Ceasar selv ble syk av utmattelse og halve hæren hans døde under overfarten. Troppebevegelser blir i så måte en vesentlig mer taktisk avveining når snøen daler, og er man ikke forsiktig kan man få hele hærer fanget i snømassene fram til neste vår.
Spiller du som Roma må du etter hvert forvente kraftig motstand fra de galliske fraksjonene. Det er vanskelig å danne skikkelige allianser på andre måter enn gjennom rå, skremmende makt, og når man kommer til midtpartiet av spillet gjenoppstår mange av fraksjonene som man antok var utryddet for å skape kvalme og gjenerobre byene sine. Under min første gjennomspilling skjedde dette samtidig som Caesar og hoveddelen av hæren min var bundet opp i en krig mot Suebi-fraksjonen i nordøstfjellene, og kombinert med snøvær fikk jeg ikke trukket soldatene mine ned i sørvestområdet før jeg hadde mistet mange byer til opprørerne. I kjent Roma-stil fikk de smake hammeren så snart jeg kom fram dog, og det tok da ikke lange tiden før jeg fikk lagt min klamme diktatoriske hånd over området igjen.
Spillet kommer også med et nytt historisk slag man kan spille, Battle of Alesia. Caesar og hans hær befinner seg her midt mellom to festningsringer, hvor en ringer inn byen i midten, og en annen går i ring utenfor Caesar og hans hær for å beskytte dem mot galliske allierte. Her ramler det inn fiender fra alle sider, og selv på lettere vanskelighetsgrader skal man ha tungen rett i munnen for å ikke bli overmannet.
Spillet lider litt under en kunstig intelligens som tar noen merkelige valg til tider, og som av og til oppfører seg som om den er direkte dum. Jeg opplevde blant annet at overlegne fiendehærer stod passivt utenfor byen min og ventet, til tross for at det ikke skulle kostet de en kalori å overmanne de stakkars soldatene som jeg hadde forskanset i byens gater. At spoleknappen bare øker hurtigheten på siege-timeren minimalt betød da en grusomt lang ventetid om jeg bare ville hale ut tiden. Menneskelig som jeg er endte det som oftest med at jeg måtte ut av byen med enheter for å lokke fiendehæren inn i byen for å kunne ta noen som helst fordel av gerilja-krigføringen som trange bygater tillater. Jeg forventer i det minste at utviklerne burde hatt en mekanisme i den kunstige intelligensen som stopper den fra å stå passivt og tape på tid.
Nå er dessverre romjulen over, men har du noen rolige stunder i tiden som kommer anbefaler jeg virkelig at du sløser de bort i Caesar in Gaul. Det er nok en dårlig bevart hemmelighet at spillet, og ekstrapakken, er en tidstyv av dimensjoner, og det ender fort med at både familiehygge og nattesøvn blir nedprioritert til fordel for at man bare skal ha èn runde til. Litt ruskete kunstig intelligens burde ikke stoppe deg fra å oppleve Caesar sin vei mot total dominans i Gaul-området, eller at de galliske stammene skubber de tilbake på sjøen, avhengig av hvilken fraksjon du velger.
