Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Total War Saga: Troy

Total War Saga: Troy

Historien fra den trojanske krigen kombinert med et nytt ressurssystem gir et underholdende Total War-spill med diplomati og erobring.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Med Total War Saga: Troy tar Creative Assembly nye dykk i historien for sin Total War-serie. I tillegg til å begi seg ut på en tidsramme over 3000 år tilbake i tid som sjeldent er tema i spill har TWS: Troy et nytt ressurssystem og en kombinasjon av myter og historiske elementer. Etter å ha spilt en uke føler jeg fortsatt at jeg har mye igjen å oppdage. Med over 230 regioner er kartet i TWS: Troy rett og slett så enormt, og hver runde krever så mange detaljerte beslutninger, at jeg føler at jeg fremdeles ikke har opplevd alt spillet har å tilby enda. Så langt har jeg virkelig kost meg med det jeg har spilt.

Først og fremst har hver av de åtte spillbare fraksjonene sin egen historie og fraksjonsspesifikke mekanikk. Siden hver av dem er inspirert av egne myter og historie blir hver gjennomspilling unik.

Jeg startet min første gjennomspilling som Agamemnon of Mycenae, bror til den spartanske kongen hvis kone ble stjålet av den trojanske prinsen, Paris. Dette plasserer meg naturlig nok midt i leiren til akhaierne som planlegger Troja sin undergang. Som den høyeste rangerte gruppen blant akhaierne har mykene mulighet til å underkaste andre fraksjoner, rekruttere fra alle enhetslister og utnevne helter til verv for fraksjonsdekkende fordeler (for eksempel økt lykke). Andre fraksjoner har lignende interessante mekanikker. Som lykianere kan jeg for eksempel samle spesielle ressurser til fordel for fraksjonen, og som Hector eller Paris av Troja kjemper jeg for aksept hos faren min til å arve byen.

Dette er en annonse:

Total War har hatt faksjonsbaserte mekanikker tidligere, men det fungerer spesielt bra i TWS: Troy. I tillegg til å øke gjenspillingsverdien klarer de å flette kampanjen min inn i historien mange allerede kjenner ganske godt. Å spille en fraksjon som tydelig fokuserer på handel, krigføring eller seiling får historien til å bli levende, og jeg likte å prøve å passe inn i rollen min. Diplomati tvinger meg også inn i en viss retning i spillet som følger løpet av den trojanske konflikten. For eksempel er det lettere å bli venn med fraksjoner i samme stamme.

Total War Saga: Troy

Kampanjen går sakte men sikkert mot et stort slag mellom akhaierne og trojanerne ved å tvinge meg til å velge sider i viktige hendelser. Når jeg får et visst maktnivå kan jeg til og med skaffe meg en antagonist fra den motsatte siden som er spesielt opptatt av å drepe meg. Jeg liker hvordan diplomati og spillets forløp er litt mer forhåndsbestemt sammenlignet med andre Total War-spill, men samtidig gir meg nok frihet til å bygge et imperium innenfor historien til den trojanske krigen. Hovedgrunnen til at diplomati fungerer bra i TWS: Troy, og hvorfor du generelt holder fast ved dine historiske allierte, er uansett det nye ressurssystemet.

I stedet for kun gull har TWS: Troy fire andre ressurser i tillegg: mat, tre, stein og bronse. Dette er av flere grunner det viktigste tilskuddet basert på mine erfaringer. Først og fremst lar det meg jobbe separat mot å bygge en hær eller bygge økonomien siden førstnevnte først og fremst krever mat mens sistnevnte krever tre og stein. Dette gir flere valgmuligheter, og fjerner noen dilemmaer fra tidligere Total War-spill. Skal jeg bygge eller skal jeg slåss? Vedlikehold blir også mer interessant ettersom bedre utstyr krever mer mat og bronse.

Dette er en annonse:

For det andre, ved at hver provins og bosetting gir meg forskjellige ressurser, føler jeg at jeg har bedre kontroll på min jakt for å bygge et imperium enn tidligere. Tidligere hadde jeg et stort behov for en ressurs som jeg kun fant i en spesiell provins. Videre er det kun spesifikke regioner som lar meg bruke mytiske gjenstander. For det tredje er diplomati virkelig viktig takket være de nye ressursene. I hver av gjennomspillingene jeg har prøvd trengte jeg til slutt allierte for å bytte til meg ressurser til en fornuftig pris. Jeg mistet ofte tusenvis av matressurser hver omgang da hæren min ble større og fiendene vokste. Jeg kan rett og slett ikke få nok av hver ressurs alene, spesielt tidlig i kampanjen.

Total War Saga: Troy

I mine øyne er aspektet med å bygge et imperium i spillet helt strålende. Det er rett og slett vanskelig å slutte å spille med nye oppdrag og utfordringer konstant foran meg. For eksempel var jeg litt for ambisiøs i min mykenske-gjennomspilling. På normal vanskelighetsgrad startet jeg tidlig en krig mot mine naboer i Korint som sørget for at deres allierte fortsatte å angripe meg i ettertid. Innen den 70. runden i kampanjen var jeg tom for ressurser og mistet den viktigste provinsen min. Jeg var beseiret. Min litt mer forsiktige gjennomspilling med lykianerne er min beste så langt med mesteparten av søndre Anatolia under mitt regime, men jeg er fortsatt langt unna spillets slutt.

På grunn av vedlikehold har jeg bare råd til å ha et begrenset antall helter og enheter ute i felten. Dette betyr at jeg ofte sender hærer fra den ene enden av imperiet til den andre for å unngå at bosetninger blir tatt til fange. Det kan være ganske frustrerende, spesielt fordi den kunstige intelligensen er ond nok til å tilintetgjøre bosetningene mine for å ødelegge økonomien min. Foruten valgene om å okkupere eller herje, fjernes tilintetgjorte bosetninger fra kartet. Det blir da nøytral grunn som er tilgjengelig for kolonisering fra omstreifende hærer. Et nytt kjekt tilskudd er muligheten til å gi byer nye navn.

På tross av min generelle tilfredsstillende opplevelse med spillet er det også noen ting som ikke fungerer helt for meg. En av disse er det såkalte 'Divine Will'-systemet. Her tilber jeg en av gudene ved å bygge templer og holde ofre for å få spesifikke bonuser. I praksis er jeg alltid for opptatt med å kjempe kriger, bygge strukturer og bytte ressurser til å faktisk bry meg om gudene. Det virker heller ikke som noe særlig hinder å ikke få disse fordelene. Nå og da kom jeg over et jordskjelv eller mislykkede høstinger, men følte hele tiden at jeg hadde viktigere ting å fokusere på. Det er også langt viktigere å holde fiendtlige spioner og agenter i sjakk siden de kan skade enhetene og bygningene mine, eller rett og slett ta livet av helter.

Total War Saga: Troy

Heltene i spillet har også sine ulemper. Det er noen episke helter som Achilles og Hector, samt noen helt vanlige rekrutterbare helter som alle har sine egne ferdigheter og egenskaper. De ser fantastiske ut med sine velutviklede rustninger fra bronsealderen, men dessverre kan de være litt for sterke. I en av kampene hvor jeg forsvarte en by hadde jeg klart å ødelegge alle fiendtlige enheter bortsett fra deres helt, og var klar for å glede meg over seier. Når fiendens helt skulle opp mot mine tre gjenværende (litt mer enn halvparten av styrken min) enheter trakk samtlige seg, og jeg tapte kampen. Det føltes litt latterlig.

Spillet har også en rekke tekniske problemer. Jeg måtte laste inn spillet på nytt noen ganger fordi hæren min satte seg fast eller spillet bare kræsjet i forskjellige scenarioer. Diplomati var heller ikke like fornuftig hver gang. For eksempel er det ikke sjeldent at fraksjoner som overbetaler for militær hjelp deretter fikser det selv noen få omganger senere. Tilfeldige forespørsler om gull er fortsatt til stede også. Jeg er ganske sikker på at mange av disse feilene vil bli løst, men siden anmelderversjonen allerede har mottatt tre oppdateringer den siste uken er sjansen stor for at de ikke er luket vekk til lansering heller. Det er bare så synd at versjonen av spillet jeg har prøvd lider av så mange problemer, for det har absolutt påvirket karakteren.

Total War Saga: Troy

Alt i alt er TWS: Troy likevel et Total War-spill jeg liker veldig godt. Med det enorme kartet føles det mer som et ordentlig Total War-spill enn bare en Saga-spinoff. Noen av de nye elementene, spesielt det nye ressurssystemet, bør inkluderes i fremtidige Total War-spill. Med rikelig variasjon mellom fraksjoner, forbedret diplomati, en utfordrende vei til seier og en flerspiller som ankommer i november byr Total War Saga: Troy på mange timer med underholdning. Om de kan løse problemene som jeg har møtt pre-release, kan dette faktisk ende opp med å bli et av de beste Total War-spillene hittil.

HQ
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Faksjonsvariasjon, Gigantisk kart, Nytt ressurssystem.
-
Divine Will-systemet virker overflødig, Altfor sterke helter, Mange feil.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content