Total War: Shogun 2

En av de mest kjente teser fra den kinesiske strategen Sun Tzus berømte bok, Kunsten å Krige, lyder: "For to win one hundred victories in one hundred battles is not the acme of skill. To subdue the enemy without fighting is the acme of skill." Dette gjør seg ikke gjeldende i Shogun 2.

I areal er ikke Japan et enormt stort land. Det er lett å bli litt blasert i forhold til at de senere tids Total War-spill har latt spilleren boltre seg på hele det Europeiske kontinentet, og endog har tatt turen innom Nord- og Meso-Amerika.

Japan er en tynn landmasse, med mange øyer og bukter, omgitt av hav. Naturlig nok kompenserer utviklerne noe ved å zoome inn kartet betraktelig, slik at en provins i Japan er omtrent like stor på kartet som Frankrike er i forgjengeren Napoleon: Total War.

Det er dessuten tett med provinser på den japanske øya, så det er tilrettelagt for mye kvalitetstid med dette spillet. En fiffig ny funksjon på kampanjekartet er muligheten til å rotere kartet i alle retninger, akkurat slik man tidligere har kunnet gjøre på slagmarken.

Dessuten er grafikken pusset opp med fine detaljer som gir en stemning som hjelper godt til å bringe deg inn i settingen. Japan er et særegent sted, og Creative Assembly har gått inn for å fange stemningen i hver minste detalj på alle nivåer, inkludert i menyene.

Om du har spilt ett eller flere av spillene tidligere i serien, så vil det aller meste falle lett på plass og det vil være enkelt å komme igang. Dersom du ikke er kjent med Total War-serien, kan jeg fort forklare hva som gjør spillene så spesielle.

Det er snakk om en komponent av tradisjonelle turbaserte strategispill der spilleren og datamaskinen veksler mellom om å styre byer, økonomi, hærstyrker og flåtestyrker rundt på et stort kampanjekart, som i dette tilfellet omfatter Japan og farvannene rundt.

Total War-serien har tradisjonelt vært regnet for å ha en svært bratt læringskurve. Denne gangen har utvikleren laget en mer omfattende, og adskillig mer lettfattelig opplæring som introduserer både spillets grunnleggende funksjoner, og de mer avanserte og nyintroduserte funksjonene spillet rommer på en ryddig måte. Selv om spillet ikke har tapt seg i dybde eller innhold i forhold til forgjengerne, starter spillet mindre kompleks og går raskere frem.

Sjøslagene er i denne omgang mer lik slåssing på land. Japansk sjøkrig gikk i større grad ut på nærkamp enn europeernes. Nytt er også at slagscenene foregår i stred og bukter og at derfor land og øyer spiller en viktig rolle. Man må manøvrere i smale farvann og mellom øyer. For første gang kan man også legge ut sjøminer for å ramme fiendens skip.

Utvikleren har lagt inn et aspekt av RPG ved at du kan utvikle generalene og agentene dine i forskjellige retninger etter ønske. Dette kommer ekstra omfattende til uttrykk i flerspillerdelen som det var mulig å ta en titt på, men ikke teste til fulle før slipp.

Det aller meste ved spillet er finpusset og forbedret i forhold til forgjengerne, slik som bedre og finere grafikk, mer detaljert informasjon om finans, og en detaljert oppsummering av alt klanen din har foretatt seg. Alle soldatene har vesentlig flere ledd og virker enda mer livaktige enn i forgjengerne.

Lydbildet er preget av autentiske lyder fra tradisjonelle japanske instrumenter komponert til avslappende og stemningsgivende musikk sammen med stål og sverd som klinger mot hverandre.

Stemmeskuespillet er imponerende autentisk. Jeg kan ikke nok japansk til å kunne avgjøre om uttalen er korrekt eller tekstingen er god nok, men det gir en helt egen stemning å bli oppildnet av generalen på japansk. Utviklerne har skrevet og spilt inn unike taler for nærmest enhver strategisk situasjon du kan komme opp i. Totalt gir dette en unik autentisk setting.

Konklusjon
Shogun 2 svelger deg hel og gir en unik følelse av et dypdykk i middelalderens Japan. Det er gjort betydelige forbedringer av strategiopplevelsen, både på kampanjekartet og i sanntidsslagene. Ikke minst gjør fokuset på agenter at spillet fanger Japansk politikks unike vekt på intriger og renkespill.

Er du glad i å se store hærer krasje sammen, eller bare ønsker å måle dine strategiske ferdigheter, er dette spillet for deg. Dette spillet er lett tilgjengelig for nye spillere, men samtidig et vellykket frieri til mange fans som ikke riktig likte de siste foregående spillene som tok for seg 1800-tallets konflikter.