Trakmania: Sunrise – litt over middels opplevelse.

TrackMania: Sunrise er egentlig en oppfølger. Det forrige spillet i serien hadde bare tittelen TrackMania og var grunnen veldig likt dette spillet. Begge spillene deler på samme konsept, men samtidig vil jeg være veldig forsiktig med å kalle Sunrise for en tilleggspakke. Ikke bare selges spillet frittstående, men det inneholder en lang rekke forbedringer i forhold til forgjengeren.

TrackMania er et spill der realismen har byttet plass med kreativiteten, der spilleren selv velger hvordan banen skal se ut og hvor målet er å komme til finish-streket på kjappest mulig tid. Hvis du er en dreven gamer og har spilt i mange år, kanskje husker du det utrolig fengede Stunt Car Racer som ble sluppet til Amiga for ca. 15 år siden. I Stunt Car Racer var målet å kjøre så fort som mulig på baner med hopp og kraftige kurver. Nervene var i høyspenning om du hadde for stor fart i forhold til kurvene eller om hoppet ble for langt. Begge disse kunne forårsake at bilen forsvant ut av banen og løpet var tapt. Nå nesten 15 år senere kommer utvikleren Nadeo med TrackMania: Sunrise som nesten er det samme spillet. Bortsett fra grafikken og fartsfølelsen som har blitt mange tusen hakk bedre og mulighetene flere. Spillbarheten er ikke så ulik på dagens spill som på Stunt Car Racer og gjør oss like hekta til dette som til det gamle.

I TrackMania: Sunrises singelplayerdel finnes det fire ulike spillemåter; race, puzzle, platform og crazy. Race og puzzle finner vi i det første spillet. I race trenger du ikke å tenke på noe annet enn å komme deg fra a til å på kortest mulig tid og i perioder er du mer i lufta enn på veien. Du vil fort finne ut at vanskelighetsgraden stiger jevnt med antall baner du gjennomfører og etter hvert blir det så vanskelig at en liten feil er alt som trengs for å ødelegge løpet. Banene er bygd opp av mange hopp, store looper, lange spiraler og kompliserte labyrinter. Alt dette gjør at tungen må sitte midt i munnen og konsentrasjonen være på topp. Du skal kjøre så fort i mål at lyden skal komme halsende etter mens gullmedaljen innkasseres. Hvis du kjører bra, tjener du deg såkalte "coppers". Disse må brukes til å komme seg videre i spillet. Det høres kanskje ikke så tøft ut, men du vil fort finne ut at du er forferdelig avhengig av disse "coppersene". Jo kjappere og mer risikofull kjøring, jo mer "coppers" får du som igjen kommer til bruk i den delen av spillet hvor du selv skal bygge banene. Den fjerde og siste spilldelen er crazy, en del som blir låst opp når du gjennomfører noen av spillets turneringer. I crazy handler alt om en veldig kort bane, oftest med et stort hopp eller en kompleks labyrint. Du har fem minutter på deg, kjør mot 12 motstandere og spiller den samme banen gang på gang under dette tidsintervallet. Hver gang du kommer i mål før en av motstanderne dine, havner denne i ditt lag og du må på neste runde, som fortsatt er på samme banen, vinne over en enda kjappere motstander. Når minuttene er gått sammenfatter spillet hvor mange motstandere du klarte å overvinne - en tredjedel gir deg bronsje, to tredjedeler gir sølv og om du er best av alle får du gull.

Når vi kommer til omgivelsene i spillet, finnes det her på lik linje med det første spillet, tre ulike områder. Områdene som finnes har fått navnet Island, Bay og Coast. For området Island krever det en megakjapp kjerre som kan hoppe himmelhøyt og kjøre ultrafort gjennom alle hårnålssvingene. Når du kommer deg til Bay, må du velge en bil som kan takle kurvede veier som flørter med fjellveggen. På denne delen gjelder det å fokusere på farten og passe seg slik at svingene taes perfekt. En liten feilmanøvrering og du befinner deg fort på havets dyp. Du må bare innfinne deg med å bruke bremsen flittig og skli bred som en pannekake igjennom hver en sving. Så til slutt, Bay-området. Og her kommer doningene med 4x4 til syne og du opplever mange looper og spiraler som får hodet ditt til å gå i surr. Men klarer du å holde deg på matta, ja da venter gull og grønne skoger.

Ikke bare har Nadeo laget et unikt og artig spill, de har også lagt med en bra editor hvor du selv skal bygge banene. Banebyggerdelen er plassen der du får brukt "coppersene" fra de andre delene av spillet. Med din samling av "coppers" kan du ta deg inn på byggeplassen i de tre områdene, der hver eneste liten bit koster "coppers". Slik gir dine seire muligheter for å bygge større og heftigere baner. Spillet innehar enorme variasjoner og her kan du skape ulike typer turneringer som du siden kan bruke uansett hvilket av de disse fire spillområdene du vil bygge til. Med tanke på hvor mange varianter som finnes av banedelene så råder heller ingen begrensninger i selve byggingen. Du kan anvende hver eneste bit på flere ulike måter og så lenge du elsker å bruke kreativiteten din er og blir TrackMania: Sunrise ditt Mekka.
Som om ikke det var nok har Nadeo laget en egen filmklippeditor. Når du bygger en bane kan du skape et introklipp, passere-mål-klipp og klipp som vises når du passerer spesielt punkt på banen. For å være en sidefunksjon har utviklerne virkelig anstrengt seg skikkelig med filmediteringen, noe som gir spillet en bra pluss i margen. Nadeo selv har utviklet 33 baner som man enkelt kan laste ned via update-funksjonen som finnes i starten av spillet. Pluss alle de banene du selv kan lage, blir variasjonene og mulighetene enorme. Her er det bare fantasien som stopper.
Grafikken i TrackMania: Sunrises minner enormt om 80-tallets glade pastellfarger med en liten touch av neon, som gir spillet et moderne innslag. Spillets grafikkmotor er utrolig begavet med en lekker dag og natt som soloppgang og solnedgang. Nadeo bruker alle fargene som finnes i regnbuen og lysfunksjonens variasjoner gir fete impulser til gameren. En stilig detalj i det grafiske oppsettet er at bygningene har gjennomsiktige glassruter, med texturerte rom innenfor. Det høres kanskje ikke så hightech ut, men det utgjør faktisk en hel del for helhetsinntrykket når man ser at husfasadene ikke bare er rene texturer.

Lyden i spillet er vel i grunnen det som skuffer meg mest. For med en knakende god grafikkmotor, faller lyden helt i bunnen av scalaen. Musikken høres ut som om den var totalt blitt glemt og satt til side. Motorduren høres utrolig kjedelig ut og man mister fort stemningen. Hadde Nadeo vært like flink med lyden som de har vært med grafikken ville spillet ha fått en toppkarakter.
En annen ting som skuffet meg stort var gameplayet. Når et racingspill blir utviklet i dag ville man ha trodd at det var innstillinger for ratt og pedaler eller gamepad. Men det finnes ikke. Nadeo har glemt det aller viktigste. I dag SKAL det gå an å bruke ratt og pedaler eller gampad i racingspill, hvis ikke er spillet mer eller mindre dødsdømt. For de fleste gamerne i dag sitter med en av disse delene. For bruk av piltaster er noe som hører 90-årene til og ikke i år 2005. Nei, der har dere bommet godt Nadeo. Nå bruker du kun piltastene og inne mellom vingler du mer frem å tilbake enn du ville ha gjort på en stormfull sjø i ei lita jolle. Man finner liksom ikke balansen. Spesielt når man er på tur til å hoppe, hvis man ikke ligger rett da, ja da kan du belage deg på en real bærtur når du lander. Å slike bærturer fører til at du må begynne løpet helt på nytt som igjen vil irritere deg grenseløst etter hvert.
Holdbarheten i spillet hadde vært helt i toppen hadde gameplayet vært bra. Men disse to går som hånd i hanske, går du fort lei i og med at styringen ikke er all verden. Hvis du er en av de som ikke sitter med ratt og pedaler eller en gamepad og fortsatt digger racingspill hvor du bruker piltastene, ja da kan du sitte i det uendelige med dette spillet. For Nadeo har innbefattet mange muligheter og det finnes en enorm variasjon av baner og konkurranser. Du kan også gå online og spille mot andre i den store vide verden og med en slik funksjon forlenger levetiden på spillet betraktelig.
Spill som TrackMania: Sunrise innehar mange gode egenskaper, men det skulle gjerne ha vært muligheter til å koble til ratt med pedaler. For ideen i spillet er veldig god og med alle de variasjonene og den lekre grafikken, er det synd at jeg må trekke spillet for så mye grunnet dette. Nei Nadeo, neste gang dere kommer ut med et racingspill, gi oss muligheter til å bruke ratt og pedaler eller gamepad. Utenom dette kunne spillet ha blitt en av de store titlene i år, etter mine racingøyne. For de av dere som er ute etter racingsimulatorer, ligg unna Trackmania Sunrise, for her er det arcadekjøring som gjelder.

Et høytgående racingspill som flakser litt for dårlig med vingene.