Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Trover Saves the Universe

Trover Saves the Universe

Justin Roilands humor er kjent for å skape delte meninger i Rick and Morty, og man kan trygt si at hans nyeste spill også vil gjøre det. Eirik hadde dog ikke noe imot det, og fikk seg en latterkule eller to.

Smaken er som baken heter det. Dette er spesielt sant for humor. Da er det ikke rart at spill som i hovedsak satser på humor sjelden lykkes. For det første blir det ofte litt slitsomt å få servert artige ting flere timer i strekk, og for det andre er det vanskelig å få alle til å dra på smilebåndet. Justin Roiland har vist at han er fullstendig klar over dette i Rick and Morty med å ha en solid dose selvironi mikset inn med absurde scenarioer som oser av improvisering. Med sitt fjerde spill håper han og resten av Squanch Games å ha finpusset gameplayet også. Pusset har de helt klart gjort, men du kan ikke akkurat speile deg i det enda.

Trover Saves the Universe

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonse

Trover Saves the Universe leverer nemlig den samme typen humor fansen elsker fra Roiland. Ta bare historien som et eksempel. Den gigantiske Glorkon dukker opp helt av intet og stjeler de to nusselige hundene dine. Hvorfor? Siden han ikke har øyne, og plasserer derfor de to i øyehulene sine for å i samme slengen bli sterkere. Du vet at noen er onde når de både er slemme mot hunder og har planer om å utslette planeter. Med det i tankene tar det ikke lang tid før Trevor får overtalt oss til å bli med på eventyr for å stoppe den fuglelignende slemmingen. Utviklerne setter standarden for absurditet fra første stund, og slipper ikke taket før du ser rulleteksten fem til sju timer senere.

Personlig synes jeg dette fungerer veldig bra mesteparten av tiden. Spillet vet akkurat hva det er, og mange av de mest minneverdige øyeblikkene kommer når Trover Saves the Universe gjør narr av kjente klisjeer i spill eller går for selvironisk humor. Siden mye av opplevelsen er å være vitne til disse selv skal jeg ikke nevne spesifikke vitser her, men kan røpe at du kan glede deg til moro på bekostning av valgmuligheter i spill, hva fiender egentlig snakker om når du er andre steder, hvordan oppdrag man får ofte er skremmende vage og mye mer. Når dette pakkes inn med Roiland sitt fantastiske skuespill og særegne humor er det ikke tvil om at Trover og de andre helsprø karakterene du møter på raskt vil kunne gjøre dette til årets lattervekker.

Atter en gang er det dog viktig å bemerke at dette avhenger av hvilken type humor du har, for hater du Rick and Morty bør du nok styre unna dette også. Når det finnes over tjue timer dialog i et spill som Ola og Kari Nordmann vil bruke litt over fem timer på å fullføre sier det seg selv at ørene dine får kjørt seg. Denne gjengen er kjent for å improvisere og ikke tenke så mye på om vi nesten hører skuespillerne le eller ikke huske replikkene sine, og Trover følger den samme oppskriften. Det høres rett og slett ut som skuespillerne ofte står foran mikrofonen uten manus og bare improviserer de latterlige navnene og replikkene. Noen ganger kan du til og med høre at de fniser litt. Her fungerer det egentlig ganske godt for min del, noe som blant annet skyldes sjarmen i det hele. Det er vanskelig å lage spill, så når utviklerne selv har det gøy med dette og faktisk refererer til det et par ganger må jeg bare le. Opplevelsen kan på en måte sammenlignes med å sitte sammen med kompisgjengen og spøke om merkelige ting i filmen eller tv-serien dere ser.

Trover Saves the Universe

Slikt er ikke så rart med tanke på forfatteren, men hva med gameplayet? Vel, du bør ikke gå inn med forventninger om et banebrytende kampsystem eller innovative mekanikker for å si det slik. Trover Saves the Universe sin humor er enkel, så gameplayet følger i samme spor. Enkelt forklart handler det om å teleportere seg bort til bestemte punkt hvor du enten skal løse gåter, kjempe mot noen fiender som jeg håper vasker munnen sin med såpe hver kveld og/eller være med på en sekvens som skal få frem smilet ditt. Samtidig er du på utkikk etter såkalte Power Babies som gjemmer seg rundt omkring for å få høyere makshelse. Noen av disse er nærmest rett foran øynene dine, mens andre krever at du flytter på ulike ting med telekinesiske evner eller veksle mellom de tre høydeinnstillingene på stolen din. Selv om du får noen nye egenskaper i ny og ne vil du gå gjennom den samme syklusen du hadde i femte minutt når du er i femte time.

Derfor er det synd at disse aspektene av spillet ikke er mer enn middels heller. Selv om fiendene alltid har nye kommentarer å komme med blir det raskt kjedelig å kjempe mot de samme fiendetypene når kampsystemet og angrepene deres er såpass simple. Det er null problem å bare denge løs med lette angrep uten å frykte store utfordringer. Jeg døde ikke en eneste gang i løpet av mine to gjennomspillinger selv om jeg titt og ofte testet ut forskjellige ting i håp om å høre nye kommentarer. De såkalte puzzlesekvensene er også som tatt ut av platformerspill fra nittitallet. Bygg tårn av blokker for å klatre over noe, flytt på noe i omgivelsene slik at du kan bruke dem til å komme til et nytt sted og skyt et prosjektil på noe for å åpne en ny sti er alle eksempler på ting de fleste av oss har vært borti mange ganger før. Slikt har dere hørt meg klage om flere ganger før, for det kan bli ufattelig kjedelig i lengden. Dette er også tilfellet her, men atter en gang redder humoren mye av opplevelsen.

Utviklerne er nemlig fullstendig klare over spillets skavanker, så det har vært artig å se hvordan irritasjon har blitt snudd til latter eller i alle fall et lite smil med en rask replikk eller helomvending som spiller på forventningene mine. Trover har ingen problemer med å si hvor kjedelig det er å løse puzzles før han plutselig finner en ny måte å komme seg videre på eller bare fortsetter å snakke om alt mulig for å tilføre litt variasjon i hver situasjon. De varierte omgivelsene som helt klart er tatt ut av hodet til en fantasifull og syk, syk gjeng hjelper også på, så til tross for det monotone gameplayet hadde jeg ingen problemer med å spille disse litt over ti timene på én dag.

Trover Saves the Universe

Som du kanskje forstår nå er det ikke enkelt å hjelpe deg med å bestemme om det blir et kjøp av Trover Saves the Universe eller ei. For å si det enkelt handler det om hvor mye repetisjon du er villig til å gå gjennom mellom humorperler og interessante tvister på kjente spillkonsepter. På toppen av det hele er det Roiland sin særegne humor vi snakker om. Er du glad i lynraske replikker, fortumlende improvisering og spill som vet de er spill er Trover Saves the Universe helt klart verdt å teste ut. Om du derimot er ute etter mer tradisjonell humor og Astro Bot: Rescue Missions presise kontroller og variasjon råder jeg deg i stedet til å vente til prisen synker enda lavere enn den hyggelig nok er nå. Trover Saves the Universe er nemlig et spill helt utenom det vanlige både på TVen og virtual reality.

Trover Saves the Universe
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Veldig morsomt, Fantasifulle omgivelser og karakterer, Enkelt gameplay alle kan lære
-
Monotont i lengden, Roilands humor kan til tider bli langtekkelig
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene