True Crime: Streets of L.A.

Allerede da GameReactor snakket med Shinys Dave Parry, for fem år siden, spekulerte han i at fremtiden for spill lå i en åpen struktur, hvor både biljakter, slagsmål og heftige skuddvekslinger var vevd sammen i ett spill. Ifølge ham, ønsket gamerne mer frihet og muligheter, og den som kunne skape ett spill med disse tingene ville tjene millioner. Og han fikk rett. Se bare på Rockstar og deres fabelaktige Grand Theft Auto serie, Sonys The Getaway eller Jak II: Renegade. Alle disse spillene rommer mer enn bare en genre. Alle tre gir spilleren frihet til mer enn å bare følge et fast forløp og alle tre er åpne på hver sin måte.

Nå følger Activision i kjølvannet til de nevnte spillene og leverer deres forslag til en nye suksess. Du inntar rollen som Nick Kang, en hardkokt politimann i en av USA's mest voldelige storbyer, nemlig Los Angeles. True Crime (TC) inneholder mer enn 400 kvadratkilometer av L.A. og både vegnett og bygninger er glimrende gjenskapt. Har du vært i L.A. vil du garantert kunne kjenne igjen byen i dens digitale versjon og det er ganske kult å kunne kjøre rundt å besøke steder du har besøkt i virkeligheten. Historien er temmelig standard og det er bare stemmeskuespillet til bl.a. Christopher Walken som gjør den nogenlunde verdt å følge med på. Til å starte med var jeg ikke videre imponert over grafikken, men spillets størrelse tatt i betrakning, er den faktisk langt over middels.

Det er allikevel spillets gameplay som imponerer mest. I en heftig blanding av villmannskjøring, kung-fu og heftige skuddueller, trekkes gameren inn i en historie fylt av svik, utfordringer og tonnevis av klisjeer. Som sagt er ikke historien så mye å skryte av, men den funker helt greit når resten av spillet fungerer såpass bra. Målet med historien er å avsløre din fars morder, men veien frem er full av såvel russisk som kinesisk mafia og lokale bander. Et par steder ledes man også ut på noen uobligatoriske underoppdrag. I første omgang kan det vøre svært så problematisk å fullføre disse oppdragene, da de gjerne krever at du har rukket å utvikle litt heftige evner innen bl.a. Kung Fu. Gjennom både små og store oppdrag tjener man poeng, som man senere kan bruke på på å oppgradere sin Kung Fu, skytevåpen og biler. Disse oppgraderingene må det allikevel jobbes for å få, da man må klare diverse tester som serveres for å kunne få de nye tingene. Etter å ha gjennomført en av de obligatoriske oppdragene, vil man også få muligheten til å oppgradere. Man kan selv velge om man ønsker å oppgradere skytevåpen, bil eller sine Kung Fu evner.

Visuelt er True Crime: Streets of L.A. pent men ikke prangende. Byen er stor, flott og skriker etter å bli utforsket. Spillet avvikles i høy hastighet og du avbrytes aldri av loadetider under ett oppdrag. Det er lett å sammenligne dette spillet med både Vice City og The Getaway, men mens The Getaway så pent ut sviktet det på viktige områder som f.eks. kontrollen. TC´s kontrollsystem funker derimot upåklagelig og det er enkelt å sette seg inn i. I tillegg er det lagt opp til at man kan cruise rundt å ta små oppdrag og fange eller drepe kjeltringer som titt og ofte herjer rundt i hele byen. Kort sagt er TC det spillet The Getaway burde ha vært. Historien er litt tammere, men gameplayet er desto bedre.

Dessverre kan det ikke sies om alle aspekter av gameplayet. For det første er True Crime for kort. Jeg flesket gjennom spillet på litt over 9 timer og fikk en såkalt Bad Cop ending. Totalt har spillet i hvertfall tre forskjellige slutter avhengig av hvor lovlydig du velger å være og i tillegg har vi hørt rykter om en "hemmelig" slutt, men denne kan vi ikke bekrefte pr. i dag. De alternative sluttene gjør at spillet har litt replayverdi, men jeg tviler på at man gidder å spille gjennom en tredje gang. Desto lenger ut i spillet du kommer, blir det også klart at kung-fu delen også har sine problemer. Noen oppdrag krever som sagt at man er derven i kampsporten, men etterhvert føler man at utviklingen stagnerer her. Spillets auto-aim virker heldigvis strålende, men det mer presise siktet man kan zoome inn med er alt for tregt og det ender opp som ganske ubrukelig. Det er også alt for lange loade-tider mellom de enkelte oppdragene og de første gangene jeg loadet inn spillet trodde jeg maskinen hadde krasjet og resatte den opp til flere ganger.

Allikevel er True Crime en skikkelig fet opplevelse, men man bør kanskje dempe forventningene ett hakk eller to for å kunne nyte det fullt ut. Luxoflux har gjort en veldig god og gjennomført jobb og legger seg dermed komfortabelt mellom The Getaway og Vice City, med en pen distanse til Team Sohos London eventyr, hvilket absolutt er et kompliment.