Turok Evolution
Turok serien har bemerket seg i tidligere utgaver. Denne gangen slippes det under tittelen Turok Evolution, men snakker vi virkelig om noen evolusjon her?
Ok. Dette er et såkalt "prequel" spill, som altså skal forgå før de andre Turok spillene. I begynnelsen av spillet er vår mann, Tal’Set, i gang med å slåss med sin erkefiende, cpt. Tobias, en eller annen gang på 1800-tallet i Texas. En slags rift oppstår i tid og rom, og boms så er vår helt i The Lost World, hvor det simpelthen kryr av dinoser og andre krapyl.
Da er vi i gang. Selvfølgelig er dette et første-person spill med en mengde våpen man kan plukke med seg på veien. Alt fra god, gammaldags øks til det siste innen våpenteknologi fra NASA. Man kan hogge, skyte, minelegge og kutte ned alt man ser. Alle de stakkars dyrene i spillet som ikke gjør en katt fortred, kan man velte som sovende kuer og plaffe sønder og sammen. Dette er forsåvidt et pluss. Men her stopper det. Historien er et oppkok av alt du har spilt før, bare satt til pre-historisk tid med litt high-tech krydder. Man løper rundt og skal finne nøkler og annet dill, slik man gjør i slike spill.
Skal innrømme at undertegnede ikke runda spillet, men jeg tror jeg skjønner hvor det bar. Og det bærer utfor stupet med dette spillet. Kontrollen er en håpløs affere som simpelthen ikke lar seg løse på noen som helst måte. Man ikke konfigurere kontrollen i det hele tatt. Kun denne håpløse rotingen med x og y-akser er tilgjengelig. Noe som gjør at man fort blir irritert og ikke orker å spille i det hele tatt. 2 player funksjoner er helt ok. Samme problem med kontrollene her, men nå er man i alle fall to med samme problem. Kulere våpen i de foregående spillene, men, men. Vi hadde det gøy i en times tid i alle fall.
Dessverre lider Turok: Evolution av et annet stort problem - en haltende framerate. Bare litt for mye aktivitet i bildet, tærer på grafikkmotorens krefter, og det er alltid kjipt å se dette problemet i en first-person-shooter. Når man i tillegg kombinerer den dårlige frameraten med den spandable bruken av pop-up grafikk, er det vanskelig å forklare framerate problemene med annet enn mangelfull programmering.
I tillegg til at det populære gameplayet er ivaretatt og finpusset, har man også inkludert oppdrag som foregår i luften. Man sitter her på ryggen til en Quetzalcoatluses, bevæpnet med et par kanoner og noen raketter. Luft oppdaragene tilbyr en god avveksling i gameplayet, men klarer allikevel ikke rette opp i spillets mange svakheter. Jeg håper for all del bare at spillet tar seg bedre ut på Xbox og GameCube.
Alt i alt er dette skikkelig møkka spill som bør unngås for enhver pris. Det finnes et uttall første-person spill der ute i verden som er hundre, ja til og med tusen ganger bedre en dette skrapet av et spill. Tror faktisk jeg ville foretrukket å spille DinoCrises 1 og 2 på Playstation 1 fremfor dette tøvet. Huff av meg.
