UFC Personal Trainer

Det er få spill som har sparket så mye stuss med meg som UFC: Personal Trainer. På flere måter. Det har gitt meg blodsmak i munnen, det har gjort meg kvalm, det har frustrert meg og enkelte ganger ble jeg rett ut forbanna. Det har også fått meg til å virke svak og ynkelig.

Kort sagt, jeg burde egentlig hate hele greia. Men det gjør jeg ikke. Faktum er at UFC: Personal Trainer istedet ikke er så langt ifra å være det beste treningsspillet hittil. UFC-lisensen har nemlig blitt brukt for det den er verdt, med hard og variert trening. Her får man klar beskjed om å gjøre så mange armhevinger som mulig på 60 minutter eller bokse på en ball like lenge i høyt tempo. Eller noe enda mer slitsomt.

Etter hver runde er jeg fullstendig søkkvåt med svette og overveier å pusle med lettere øvelser, som å gymme med Magnus Samuelsson eller løpe en dobbel maraton. Livet i oktagonen er virkelig ingen lek. Det er selvsagt en fordel om man har noe som helst kunnskap om UFC når man spiller, i og med at man får sjansen til å trenes av legender som Greg Jackson og Javier Mendes.

Jeg har av en eller annen grunn testet de fleste treningsspillene opp gjennom årene, og den ukronede kongen av sjangeren er Wii Fit. Problemet med alle treningsspill er derimot at de er rettet mot folk som ikke trener. Jeg kan absolutt se verdien i å gjøre noen step-ups mens man ser på History HD-dokumentarer, men å kalle det seriøs trening er å tøye strikken litt langt.

UFC Personal Trainer er istedet utformet som et seriøst alternativ til joggeutren og passer derfor best for den som vil ta sin egen cooper-test i stua. Det er dessuten nådeløst presentert og uten oppmuntrende faktabokser eller kommentarer. Selve kjøttet i UFC Personal Trainer er det treningsprogrammet man selv legger opp. Her velger man eksempelvis om målet er å tape vekt eller bygge muskler.

Denne sekken får gjennomgå, men ikke mer enn spilleren selv.

Der Wii Fit påpeker at det beste er å ikke lure seg unna treningen, straffes jeg hardt av UFC Personal Trainer hvis jeg så mye som misser en av de fem dagene i ukene jeg burde trene. Ikke nok med at jeg blir skjelt ut til de grader, men jeg må også kompensere for dagene uten trening.

Dette fører til at jeg knapt våger å skru på Xbox-en av frykt for å høre hvor ille jeg har tedd meg, hvor lite på alvor jeg tar programmet. UFC Personal Trainer er tøffe greier, enkelt og greit. Noe jeg liker spesielt godt er for øvrig at det midt oppi all svettingen ligger innbakt et spill. Å slå på sekk eller gjøre t-armhevinger blir for eksempel raskt en aktivitet som oppildner meg til å gjøre det bedre og bedre for hver gang.

Alt er derimot ikke fryd og gammen. Selv om Kinect-versjonen av UFC Personal Trainer er overlegen den til Move og Wii (som jeg ikke fikk spilt nok til å anmelde), er det som vanlig problematisk for enheten å plukke opp alle bevegelser. Et par situps kan iblant forsvinne, og armhevinger krever masser av plass i stua for å kunne fungere smidig. Det finnes også en rekke med bevegelser som krever god plass i stua for å gjennomføre, noe som ble vanskelig (til tross for at jeg har en relativt stor stue).

Den røde puten indikerer hvor man ikke skal slå. Ansiktet til treneren derimot.

Jeg blir også mektig lei av høyttalerstemmene. Å sette en heidundrende ny rekord og overskride forventningene totalt , bare for å høre at man nok burde forsøke å gjøre det bedre neste gang, er ikke uvanlig. På samme vis kan man ligge langflat på gulvet av ren utmattelse, kun for å få beskjed om å fortsette øvelsene på samme ufortrødne sett. Kinects kontohåndtering misforsto også en del ganger hvem som var hvem, trodde jeg var samboeren min og omvendt, noe som tvang oss til å bytte plass.

Samlet er likevel ikke dette noe som på en avgjørende måte går utover opplevelsen av UFC Personal Trainer. Det har resultert i liter med svette, og å spille to sammen er ikke viktig. Eller noe jeg foretrekker. Trening er en soloaktivitet.

Konklusjon
Wii Fit er fortsatt den ubestridte kongen av kongen av treningsspill, takket være Nintendos polering, det intuitive opplegget og den innovative bruken av brett og nunchucks. Om du er ute etter et ubarmhjertig treningsprogram på hjemmeplan kan jeg likevel fortsatt anbefale UFC Personal Trainer. Det tar på.