Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Uncharted 4: A Thief's End

Uncharted 4: A Thief's End

En av spillbransjens viktigste serier er ved veis ende, og vi kunne ikke ha bedt om en bedre avslutning. Uncharted 4 er et komplett mesterverk!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Alle spillene i Uncharted-serien har betydd mye for meg. De har vært med på å forme meg som spiller, og lagt deler av grunnlaget for hva jeg forventer av spillmediet. Årsaken er naturligvis kvaliteten spillene har hatt, og la meg si det først som sist. Uncharted 4: A Thief's End er intet mindre enn et mesterverk.

Faktisk vil jeg strekke meg så langt som å si at dette er det beste spillet jeg noen gang har spilt! Da historien var over og rulleteksten begynte å danse over skjermen, var jeg ikke i tvil. Jeg hadde nettopp vært gjennom mitt livs spillopplevelse så langt. Jeg hadde vært vitne til kulminasjonen av alt utvikler Naughty Dog har lært gjennom årene, både fra Uncharted-serien, The Last of Us og spillene fra studioets barndom. Det er ingen smal sak å skulle leve opp til forventinger av de gigantiske proporsjonene Uncharted 4 er forbundet med, men dette eventyret er faktisk alt hva det kunne være.

HQ

Hele Uncharted-serien er designet som en slags spillbar utgave av Indiana Jones. Den karismatiske hovedpersonen vi alle kjenner så godt, Nathan Drake, lirer av seg klisjéfylte one-liners, mens han kvitter seg med skurker, finner skjulte skatter og unnslipper umulige odds. Dette er tilfelle i det fjerde spillet også, men Uncharted 4: A Thief's End bærer samtidig preg av Naughty Dogs ønske om å ta farvel med serien og rollefigurene. Det er et mer voksent spill enn forgjengerne, som oppleves mer rolig og melankolsk. Når det er sagt er det fortsatt Uncharted, hvilket betyr plenty av humoristiske replikker, masse hårreisende action, og storslått samspill mellom karakterene. Spillet har bare en litt annerledes grunntone enn før, som oppleves som naturlig og passende for avslutningen på et langt og minneverdig eventyr.

Dette er en annonse:

Passende nok har Nathan allerede pensjonert seg i starten av spillet. Han kom oss i forkjøpet. Han har vinket farvel til det farefulle livet som eventyrer for å stare et liv med kona Elena. Ja, du husker Elena? Hun har vært sentral i Nathans liv helt siden det første spillet, og hun er viktig her også. Denne gangen fyller hun imidlertid en annen rolle, da et av temaene i Uncharted 4: A Thief's End er hvordan en eventyrer som normalt har adrenalinet pumpende i årene, takler et vanlig liv. Nathan kjenner et sug etter livet han har levd tidligere, samtidig som han ønsker å leve et trygt liv for Elenas skyld. Når broren hans, Sam, dukker opp, klarer han likevel ikke å undertrykke eventyrlysten lenger, og går med på ett siste basketak.

Uncharted 4: A Thief's End
Uncharted 4: A Thief's EndUncharted 4: A Thief's End

Med på laget er også gode gamle Sully, og sammen forsøker trekløveret å finne den gjemte skatten til piratkongen Paul Avery. Dette er vrient nok i seg selv, og det blir enda mer komplisert av de andre som også er på sporet av rikdommen. En gammel kjenning av dem, kalt Rafe, samt leiesoldaten Nadine Ross, er ikke interessert i å miste skatten til brødrene Drake og deres distingverte venn.

Dette er en annonse:

Den mest åpenbare nyheten i Uncharted 4: A Thief's End er naturligvis broren til Nathan. Han har ikke vært med før, og Sam tilføyer helt klart noe til dialogene og dynamikken i scenene. En kanskje enda viktigere bit av puslespillet er imidlertid den indre konflikten Nathan sliter med. Som spiller er det nesten så du ønsker at han bare skal gi opp, at han skal finne roen, men fortiden hans stikker for dypt. Man spør seg om Nathan leter etter Averys skatt fordi han har lyst, eller fordi han ville mistet forstanden av å bli hjemme. Alle rollefigurene er formet med en fantastisk dybde, og selv om deler av konteksten bygger på seriens tidligere kapitler, altså at det er forventet at man kjenner dem fra før, er det er fryd å se og høre dem sammen. Uncharted 4: A Thief's End har de mest levende karakterene jeg har opplevd i noe spill, og de danner fortroppen for en presis, skarp og sjarmerende fortelling.

Å utdype videre ville vært å bevege seg inn i spoiler-land, så det skal jeg unngå. Alt du trenger å vite at det ligger en engasjerende historie og venter på deg her, som lener seg mye på forholdet rollefigurene har til hverandre. I min bok er det soleklart den beste historien så langt i serien.

Uncharted 4: A Thief's End
Uncharted 4: A Thief's EndUncharted 4: A Thief's End

Det narrative er altså mer voksent enn før, og det samme gjelder også spillmekanikkene. Å klatre, skyte og slåss føles tyngre enn før, og det på en god måte. Spillmotoren har fått en oppgradering i overgangen til Playstation 4, og bevegelsene oppleves som nærmere de vi husker fra The Last of Us enn de foregående spillene. Det kan være skummelt å bruke ord som realistisk om spill som ikke egentlig forsøker å være naturtro, men i bevegelsene synes jeg likevel denne beskrivelsen passer. Når Nathan Drake havner i trøbbel og sklir ned i en ravine, og bare såvidt rekker å slynge tauet sitt mot en avsats for å redde seg selv, ser det troverdig ut. På samme måte som i gode actionfilmer vet man at det aldri ville vært mulig i virkeligheten, men man tror fortsatt på det man ser. Det føles ekte.

Videre har våpnene man bruker fått en overhaling, og også her opplever man større tyngde. Skuddene har mer vekt og igjen er innflytelsen fra The Last of Us tydelig. Det er også større forskjeller på våpnenes prestasjoner, slik at det blir mer å hente i å velge et våpen som passer til situasjonen. Det er en distinkt taktisk forskjell på å bruke en AK-47 kontra en FAL, og takket være litt mer åpne områder enn før, har du flere muligheter til å tilpasse deg. Uncharted 4: A Thief's End bærer ikke preg av å følge en forhåndsbestemt, lineær rute like mye som før, selv om dette i praksis er tilfellet fortsatt. Naughty Dog har ikke laget et open world-spill her, men de gir deg større spillerom enn vi har vært vant til.

Utover våpnene har Nathan også andre verktøy og gripehaken stikker seg mest ut. Du kan bruke den til å slynge deg gjennom luften en rekke steder, noe som både er praktisk når du slåss og når du klatrer. Å slynge deg mot en fiende for å gi knyttneven din ekstra tyngde føles veldig tilfredsstillende, og disse øyeblikkene er ikke bundet til scriptede scener. De kan oppstå når som helst, basert på hvordan du spiller. Faktisk er det såpass moro at jeg vil oppfordre deg til å være litt bajas av og til, selv om det også er mulig å snike seg rundt.

HQ

Stealth er nemlig en annen nyhet her, og nok en gang har utviklerne tatt med seg lærdom fra The Last of Us. Mekanikkene bærer også et preg av mer klassiske snikespill som Metal Gear solid, da man kan markere fiender og krype usett rundt i gresset. Det fine her er at snikingen er totalt valgfri. Det er du som bestemmer om du vil være Rambo eller Solid Snake.

Når det gjelder omgivelsene tar selvsagt Uncharted 4: A Thief's End deg med på kryss og tvers av planeten. Man får oppleve ekstremt varierte miljøer, som strekker seg fra Madagaskar til Skottland. Uansett hvor du går er dessuten omgivelsene fylt til randen med detaljer, og Naughty Dog har nok en gang hevet listen for spillmediet. Detaljrikdommen er hinsides, og variasjonen i det visuelle inntrykket er upåklagelig.

I det hele tatt er Uncharted 4: A Thief's End grensesprengende vakkert. Det er enda vakrere enn vi hadde håpet på i forkant.

Det skjer noe spesielt når fantastisk kunstnerisk visjon møter teknisk presisjon på dette nivået. Uncharted 4: A Thief's End gjør rett og slett skam på de andre spillene i bransjen. Animasjonene, både i ansiktene og ellers, såvel som fargesettingen, lyssettingen, skyggene og effektene, passer kun til begrepet "utsøkt". Det er på et nivå jeg ikke har opplevd før, og spillet ser like flott ut i bevegelse som i Photo Mode. På toppen av det hele leverer skuespiller Nolan North en formidabel prestasjon gjennom stemmeskuespill og motion capture for Nathan Drake, og det samme gjør Troy Baker i rollen som Sam. Sammen gir de spillet liv og sjel. Det er ingenting å utsette på det tekniske her. Naughty Fog leverer perfekt harmoni.

Uncharted 4: A Thief's End
Uncharted 4: A Thief's EndUncharted 4: A Thief's End

Når du er ferdig med en enestående singleplayer-del venter dessuten hundrevis av underholdende timer i flerspilleren. Flerspiller har vært en del av serien siden Uncharted 2: Among Thieves, og modusen har blitt bedre og bedre for hvert spill. Av denne grunn har Uncharted 4: A Thief's End en flerspiller som kan menge seg blant de beste i spillbransjen, og spillopplevelsen er myk og fin selv om man spiller online. Her har Naughty Dog vært fornuftige og prioritert 720p/60fps til flerspilleren, kontra 1080p/30fps i historiedelen, for å sikre at den livsviktige flyten ble bevart. I tillegg er kartene godt designet, og selv om man ikke får ekstrem dybde her får man nok til å kose seg lenge. Det er tross alt enda diggere å slynge seg mot en annen spiller og knocke ham ut, enn å knerte en datastyrt motstander.

Det er masse mer jeg kunne sagt om dette mesterverket av et spill, men jeg tror poenget for lengst har kommet frem. Jeg har ikke nok superlativer i ordforrådet mitt til å yte Uncharted 4: A Thief's End rettferdighet. Normalt pleier jeg å runde av anmeldelser med å oppsummere de positive og negative sidene ved spillet, men her befinner alt seg på riktig side av plusstegnet. Jeg mener det helt ærlig. Jeg klarer faktisk ikke å finne ett eneste punkt jeg er det minste misfornøyd med. Jeg tenkte aldri at "jeg skulle ønske akkurat dette fungerte litt annerledes". Jeg mistet aldri interessen, ikke engang i et øyeblikk, og historien grep tak i meg nærmest umiddelbart. Som jeg gjorde klart tidlig er Uncharted 4: A Thief's End det beste spillet jeg noen gang har spilt. Jeg mente det i stad, og jeg mener det fortsatt. Så enkelt er det. Nathan sier farvel i dette spillet, og han gjør det med den flotteste fortellingen spillmediet har å by på.

HQ
10 Gamereactor Norge
10 / 10
+
Solid gameplay, vidunderlig historie, nydelige, detaljerte miljøer, troverdige rollefigurer, storslått musikk og lyd, lamslående grafikk.
-
Absolutt ingenting.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Predator
    When I was 11 years of age, playing video games was the one thing that I cared most about. I was in elementary school, I didn't care about girls, I... 10/10

Relaterte tekster



Loading next content