Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Until Dawn

Until Dawn

Vi har spilt det skrekkelige Until Dawn, men er det skremmende dårlig eller skummelt bra? Les videre, hvis du tør...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg er ikke fremmed for å se en skrekkfilm i ny og ne, ei heller spille et skrekkspill. Når det er sagt, er det en kjensgjerning at det virkelig er langt mellom godbitene i denne sjangeren. Du trenger bare et lite blikk under overflaten for å oppdage det. Denne påstanden mener jeg imidlertid passer noe bedre til skrekkfilmer enn skrekkspill, da spillmediet stort sett skaper en større innlevelse enn filmer klarer. De kan gjøre en skrekkopplevelse enda mer skrekkelig, og det er jo tross alt å skape skumle opplevelser som er skrekksjangerens ultimate mål. For Until Dawn sin del klaffer dette, og jeg sitter igjen med en følelse av skrekkelig glede. Jeg fant en av godbitene!


HQ


Until Dawn er ganske ulikt andre skrekkspill jeg har testet. Ofte virker det mer som en interaktiv film enn et rent spill. Dette er imidlertid ikke et helt nytt konsept, da vi allerede har sett det i blant andre Heavy Rain og Beyond: Two Souls. Det er mer historien som driver spillet, ikke gameplayet. Man finner mellomsekvenser hvor du ikke har kontroll over figuren på skjermen, sekvenser hvor du må gjøre visse valg, QTE (såkalte Quick Time Events, der man skal trykke på rett knapp til rett tid) i drøssevis og enkel vandring med utforskning og lettere gåteløsning. Spillet lener seg i det store og det hele på disse mekanikkene, men heldigvis blir de benyttet utrolig godt. Mellomsekvensene, som er ispedd QTE fra tid til annen forteller selve hovedhistorien, mens utforskningen gir deg mer oversikt. Det er et stort bilde med flere mysterier som gradvis avdekkes. Sannheten kan dog komme frem tidligere enn historien vil ha det til, om man bare leter godt nok og finner sporene. Det hjelper også å bruke de små grå underveis.

Until DawnUntil Dawn
Dette er en annonse:


Selve historien våger jeg nesten ikke å bevege meg inn på i denne anmeldelsen. Ikke fordi den er skummel, men fordi den er veldig skjør. Jeg har ikke lyst til å spoile noe, så jeg tar heller de grove trekkene som man finner ut av i løpet av 15 minutter med spillet. Ti tenåringer er sammen på fjellet til en rik Hollywood-produsent. Ja, du leste riktig, han er rik og har kjøpt seg et helt fjell. Tre av disse er barna til produsenten, Josh, Hannah og Beth. Flere av de andre ungdommene gjør en i overkant slem spøk mot Hannah og hun stormer ut i natten og snøstormen. Beth følger etter og de blir aldri sett igjen. Året etter samles de igjen på fjellet for å minnes Hannah og Beth som nå er antatt omkommet. Etter kort tid begynner mystiske og skumle ting å skje, og ingen kan lenger føle seg trygge. Underveis vil du spille som alle de åtte personene og alle kan enten dø eller overleve. Det er avhengig av valgene du tar.



Det høres ut som en standard skrekkfilm, ikke sant? Det har nok en sammenheng med at utvikler Supermassive Games har hentet inn skrekkfilmforfatterne Larry Fessenden og Graham Reznick til å skrive manuset. Det er riktignok mer enn én tvist her, så fortvil ikke om historien høres kjip ut. Den er slett ikke kjedelig, og den blir bare bedre utover. Historien klarte i hvert fall å holde på min interesse hele veien.

Until Dawn

Spillet er delt opp i ti kapitler og det ble gradvis mer og mer spennende for hvert kapittel frem til rulleteksten viste seg. Noe er forutsigbart, men sånn må det nesten være i en sjanger hvor absolutt alt er gjort. I tillegg til manusforfatterne har Supermassive hentet inn skuespillere som har gjort litt mer enn små teaterforestillinger på barneskolen. Navn som Peter Stormare, Hayden Panettiere og Rami Malek står i rulleteksten, og de bringer med seg god erfaring og overbevisning.


Grafikken, designet og lydsporet kommer også rett fra øverste hylle. Dette er et veldig pent spill, godt hjulpet av herlige lyseffekter og gode karaktermodeller. Det er riktignok noe ustabil bildeoppdatering til tider, men det er bare litt og sjeldent, og kommer aldri i veien eller river meg ut av opplevelsen. På en annen side er det noe aldeles galt med tennene til alle disse folka. De glinser veldig, er unaturlig hvite og virker for store og runde. Heldigvis lar jeg dette gli forbi nesten helt ubemerket etter en stund, ettersom resten er så bra som det er. Jason Graves har tatt seg av soundtracket og han gjør en formidabel jobb. For de av dere som ikke har hørt om han har han også skrevet lydsporet til Dead Space, Tomb Raider og The Order: 1886. Når vi først er inne på dette med lyd vil jeg bare nevne at jeg ikke er spesielt lettskremt av meg, men jeg endte likevel opp med å sette på undertekster og skru ned lyden en del hakk. Dette hjelper egentlig ikke da lyden gjerne blir multiplisert med 5000 når det skjer noe skummelt eller intensiteten skrus opp. Dette fører selvsagt til at jeg høres ut som en brøleape og fremtvinger tramp i gulvet fra naboen over meg, selv om lyden står bare står på 1.

Dette er en annonse:
HQ



Jeg har gitt mye ros til Until Dawn nå, men jeg har noe ris å gi også. Men før jeg kommer dit vil jeg bare gi den siste rosen, så det er unnagjort. QTE-sekvensene er godt gjennomført i dette spillet. Grunnen til dette er naturlig nok at spillet ikke fokuserer tungt på bevegelsesfrihet og kjappe, responsive kontroller i sanntid. De fleste stressende situasjoner har QTE innblandet, og gjør dette på en fin måte. Når man beveger seg fritt bruker man venstre stikke til å styre karakteren og høyre stikke til å bevege hode, kameravinkel eller lyskilde. Kameravinklene er for øvrig helt fantastiske. De er som i en skrekkfilm av den gode sorten. Kameraet er gjerne inne i en ødelagt vegg, som blokkerer utsikten et lite øyeblikk før du kommer til et nytt hull i veggen. Alternativt følger det kanskje et vannrør i taket, eller er plassert bak steiner i gruvene som gjennomsyrer fjellet, bak busker og trær, eller så brukes det overvåkningskameraer. Dette er med på å styrke følelsen av at det er en interaktiv film du tar del i, og kamerabruken øker faktisk innlevelsen voldsomt.



Akkurat som i Heavy Rain kan alle karakterene dø eller overleve, alt etter hvordan du spiller spillet og hvilke valg du tar underveis. Valgene du tar er ikke direkte QTE, men de har tidvis visse likheter. Du får ofte valget mellom å ta den åpenbare og tregere veien fra A til B eller en snarvei. Du må også ofte velge side under en heftig diskusjon. Her må du velge en av delene fort, mens du andre ganger har tid på deg til å ta en avgjørelse. Noen ganger finnes det dessuten en tredje mulighet også. Ingenting. Dette er noe man ofte glemmer, men jeg oppdaget at det fra tid til annen kan være det beste valget. Etter hvert som man utforsker vil man også finne artefakter som gir deg et frempek til en mulig fremtid. Dette kan være advarsel om død, fare, veiledning eller en positiv advarsel. Men selvsagt, valgene du tar kan gjøre flere av advarslene ugyldige, uten at du vet det.


Until Dawn


Nå som vi er inne på mekanikkene rundt valg i Until Dawn, kommer vi også til risen jeg har lyst til å dele ut. Vi har blitt lovet et spill med hundrevis av ulike slutter. Det er ikke umulig at dette stemmer, men de kan umulig være så veldig ulike. Det virker som om absolutt alle hoveddeler av historien er satt i sten. Ulikheten kommer i form av hvem som er der på gitte tidspunkter og hva som blir sagt. Med andre ord er dette et klassisk eksempel på at utvikleren har lovet oss gull og grønne skoger, mens det vi sitter med i det ferdige produktet er kråkesølv og et gulbrunt skogholt. Det har ikke all verden å si rent teknisk, ettersom spillet fortsatt har en høy gjenspillingsverdi, men det er en skuffelse uansett hvordan man vrir og vender på det at vi får noe annet enn hva vi har blitt lovet. Kjernen er fast, og kun periferien er noe annerledes hver gang. 



Til syvende og sist er Until Dawn likevel et fantastisk skrekkspill. Supermassive Games går ikke i fellen med å bare servere oss jump-scares, vi får også en utrolig trykkende og uhyggelig atmosfære, hvor man aldri vet hva som venter rundt neste hjørne. En god historie fortalt på en god måte. Det er også en god gjenspillingsverdi her, selv om det er litt skuffende at ikke flere unike scener er blitt laget. Scener som er avhengig av et gitt hendelsesforløp for å dukke opp. Until Dawn er også pent og lydsporet er fantastisk. Det bygger godt oppunder den allerede skumle atmosfæren. Jeg gir spillet flere tomler opp og anbefaler det på det sterkeste. For du tør vel å spille dette? Du er vel ikke en pyse?

HQ
Until DawnUntil DawnUntil Dawn
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Skummelt som fy, pent, god lydproduksjon, spennende, bra QTE, interessante valg, ekstremt kule kameravinkler.

-
Skuffende at valgene du tar ikke gir større forandringer i historien, noe trøblete bildeoppdatering til tider, rare tenner på tørk.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Solidus95
    Årets skrekkspill? Skrekkslagent, psykologisk nervepirrende og deilig skrekkfølelse er tre stikkord som jeg mener oppsummerer det kritikerkoste... 10/10

Relaterte tekster

Until DawnScore

Until Dawn

ANMELDELSE. Skrevet av Terje Mardon Kello

Vi har spilt det skrekkelige Until Dawn, men er det skremmende dårlig eller skummelt bra? Les videre, hvis du tør...

Stort halloween-salg på Playstation Store

Stort halloween-salg på Playstation Store

NYHET. Skrevet av Gamereactor

Den stadig mer populære halloween-feiringen nærmer seg, og i den anledning har Sony startet sitt årlige høstsalg. Via Playstation-bloggen kan vi lese at noen spill vil...



Loading next content