At et tennisspill kan bli så vanedannende som dette, skulle man nesten ikke tro. Hekta er og blir nøkkelordet i denne omtalen. Nå går stort sett all min fritid til å spille Virtua Tennis - World Tour (VT) og aldri har PSP-en blitt brukt så mye som nå. For litt over fire-fem år siden lanserte Sega VT til Dreamcast og det førte til en enorm tilhengerskare. I dag har spillet fått en ny sjanse på PSP-en og Sega har i aller høyeste grad klart å bevare magien i spillet. Hva er så årsaken til at VT er blitt så populært og vanedannende? For det første har spillet en unik variasjon, for det andre er gameplayet av ypperste klasse. For det tredje er stemningen og grafikken så virkelighetstro at det nesten føles ut som om du selv befinner deg på tennisbanen. Spillet er lisensiert og her finner du de store tennisessene Roger Federer, Juan Carlos Ferrero og søte Maria Sharapove samt Williams-søstrene som alle vil gi deg kamp til siste serv.
Det første som møter deg i denne PSP-versjonen, er et spill med stor dybde og god presentasjon av en populær idrett. Her blir du fanget i et nett av valg, intensiv trening og fartsfylte, nervepirrende kamper. Motstanderne er gode og her må både kjapphet, list og omtenksomhet brukes for å nå til toppen. Banene er nøye gjengitt ned til den minste detalj, og øynene fråtser i grafisk godis. Du skulle ikke tro at du sitter med dette spillet på en håndholdt liten rakker. Men før du kan drømme om å nå toppen, gjenstår en god del trening. Treningen er så absolutt ikke kjedelig, og denne består av blant annet å treffe bowvlingkjegler, unngå å bli truffet av røde baller mens du spurter fra flagg til flagg, prøve å treffe verdifulle gjenstander på et samlebrett, skyte ned to stridsvogner, pluss masse andre treningsmetoder til å forbedre både fotarbeid, serven og de forskjellige forehand/backhand-slagene.
Etter hvert som du går opp i levels, øker også sjansene for å vinne kamper og som igjen gjør at du stiger på rankinglistene. I starten ligger du på plass 300, men stiger raskt for hver kamp som vinnes. En annen gulrot som ligger ved hver seier, er en pengesum, og denne kan brukes for å kjøpe utstyr, makker til double-kampene og spesielle oppsatte kamper på en bestemt arena. Men for å nå toppen i VT, kreves det masse av deg som spiller; både tålmodighet, smidighet og ikke minst erfaring. Dette er ingrediensene for en suksessrik virtuell karriere.
Om du skulle gå lei av dette, kan du i stedet spille singleplayer-turneringer, spesialkamper hvor du velger motstandere og arenaer, samt en bonussamling av småspill som du lett kan bli avhengig av. Småspillene består av Blockbuster - skyt på blokker som så forsvinner og gir deg poeng, Fruit Dash - samle så mange frukter uten å bli truffet av baller, Blocker - beskytt blokkene bak deg - og tilslutt Balloon Smash - hvor du skal treffe ballonger for å få mer tid og poeng. Alt dette er satt sammen til en unik gavepakke som absolutt frister, og har man først fått tak i spillet, ja så blir du hekta.
Det grafiske er det beste jeg har sett på PSP`en med innholdsrike detaljer, flotte animerte mellomsekvenser som virkelig satte spor på netthinnen min. Til og med lyden er top notch med innlevelsesrike kommentarer, heftige musikkstykker og stemningfulle lyder fra de forskjellige arenaene. Publikum som jubler etter en heftig slagrunde, skoenes lyd fra underlagene og racketens slaglyder setter deg i den rette stemningen. Gameplayet i spillet er unikt og enkelt og krever ingen doktorgrad for å mestre. Du finner mange, mange timers god underholding og besitter en av kompisene dine en PSP samt spillet, ja da kan dere kjempe mot hverandre, og hvor kuult er ikke det. Opptil fire spillere kan dyste mot hverandre samtidig. Sega har definitivt spilt alle kortene perfekt, for VT er og blir et kvalitetsspill på PSP-en og jeg gjør nå nesten hva som helst for å få meg en liten pause for så å spille til krampa tar meg.
Takk Gud for PSP-en og Sega’s Virtua Tennis - World Tour, takk Gud for all fritiden jeg kan få fremover - for dette er det beste jeg har prøvd til dags dato på min PSP.