Wallace & Gromit in Project Zoo

Helt fra den første animasjonsfilmen med Wallace & Gromit ("A grand day out" fra 1989) var jeg solgt. Ikke bare fordi figurene var så sjarmerende, men det var de merkelige eventyrene de havnet i, og alt det snodige mekaniske utstyret som ble laget. De fleste kjenner til den oste-elskende Wallace, med en fantastisk egenskap til å lage alle mulige slags dingser som skal lette de daglige rutinene. Og Gromit, den lure hunden med de uttrykksfulle trekkene og en velutviklet teft til å snuse opp trøbbel på lang avstand. Aardman Animations står bak Wallace & Gromit konseptet og Frontier Development har laget spill av det populære paret i leirefigurer.

Vanligvis skuler jeg med tvilende blikk når jeg ser spill basert på filmer, så det var ikke med store forventninger jeg prøvde meg på Wallace & Gromit. Dette spillet derimot gjorde at jeg ble svært overrasket i positiv retning. En annen ting som slo meg mens min negative holdning gradvis ble snudd opp ned, er at dette spillet dessverre vil drukne i andre plattformspill som har fått så mye oppmerksomhet i det siste. Dessuten er dette et spill som er kjemisk renset for svett action hvor kuler og krutt er hovedingredienser. Men takk og pris for det. En gang i blant har vi behov for en pause fra rå action, hack’n slash og cyberspace våpen.

Spillet er tradisjonell plattform som i tillegg byr på en adventure side, hvor storyen er i velkjent stil fra animasjons filmene. Den onde pingvinen Feathers McGraw har overtatt en dyrepark og gjort den om til rene slaveriet. Dyrene må jobbe som piska skinn for at han skal få drive med fremstilling av diamanter med sin egenproduserte Diamond-O-Matic. For å få dyrene til å slave for han, har han tatt barna deres til fange, blant annet en liten isbjørnunge som er Wallace & Gromits spesielle favoritt i dyrehagen. Sånt gjør man ikke uten videre, så de bestemmer seg for å ordne opp.

Den oppfinnsomme Wallace setter straks i gang med å slenge sammen en bananpistol, og Gromit kan gjøre seg klar til kamp mot den grusomme pingvinen. Det er Gromit som er hovedpersonen og Wallace trår til når maskiner må repareres, eller nye våpen skal lages. Han fungerer også selvfølgelig som moralsk støtte når Gromit står og ikke aner hvordan han skal makte å fullføre de oppgavene som står foran han.

Selv om dette er et plattformspill, byr det på mye annet enn å bare hoppe rundt i én bestemt bane. Verktøy og skruer må samles inn for at Wallace kan reparere ødelagte brytere, heiser og lignende. Dyrene som er fanget må frigjøres, og det er ikke alltid like lett å finne ut hvordan problemet skal løses. Mynter skal også samles inn, og de får man tak i på mange måter. Enten ligger de klare til å plukkes opp, eller de kan fås ved å fullføre oppgaver av ulik vanskelighetsgrad. Det er mange av dem og man må lete godt for å finne alle. Det er ikke nødvendig for å fullføre spillet, men bonusen er at små filmklipp åpnes. Det er jo gøy å få hundre prosent også da!

Spillet er ikke vanskelig, men jeg må innrømme at enkelte steder måtte jeg klø meg i hodet både en og to ganger før jeg kom videre. I alt er det seks brett som igjen har fire kapitler. Brettene er store og varierte, og det kan ta litt tid å finne ut hva som må gjøres og hvor man skal gå. Når et brett er fullført er det mulig å gå tilbake for å lete frem flere mynter eller verktøy. Noen steder kreves det utstyr som ikke fås før senere i spillet. For spillets levetid er dette absolutt et pluss. De har fått til grafikken fint og de digitale figurene ligner de i leire. Kommentarene til Wallace er godt levert, men den tørrvittige humoren har ikke helt den samme snerten som i filmene. Det er noe ukurant kameraføring enkelte steder, men ikke verre enn at man kan leve med det.

Kanskje ser dette spillet litt banalt og enkelt ut ved første øyekast, men tro meg - dette er et spill som alle aldersgrupper kan glede seg over. Når et spill lages for barn kan det virke som om de ikke tar målgruppen alvorlig og har derfor en tendens til å levere dårlig kvalitet. Dette er ikke tilfelle i Wallace & Gromit. Det er annerledes, samtidig som det egentlig ikke er noe spesielt nytt med denne plattformen. Det er harmløst og sjarmerende uten at det er altfor søtt. Et spill som trygt kan anbefales, og som gir mange timers god underholdning.