Warhammer 40,000: Darktide på Xbox Series X/S

Jeg spilte en kriminell mengde Warhammer: Vermintide 2 i sin tid, og elsket hvordan det svenske studioet Fatshark hadde fått til en fin balanse mellom en god spillsyklus, et rimelig raskt levelsystem og morsomme funksjoner og våpen. Så jeg gledet meg veldig til å fortsette eventyret da Warhammer 40,000: Darktide ble lansert i fjor.

Men... som vi alle vet, gikk ikke lanseringen bra. Darktide led av store tekniske mangler, og nesten enda verre var det at levelsystemet og balanseringen lot mye tilbake å ønske. Problemene var så store at Fatshark bestemte seg for å utsette den planlagte Xbox-versjonen på ubestemt tid for å reparere og redesigne store deler av Warhammer 40,000: Darktide. For min egen del hadde jeg så mye annet å spille at jeg rett og slett valgte å vente på den rettede versjonen før jeg startet mitt eventyr som Reject - og denne måneden var det endelig tid.

Den såkalte Patch 13 er sluppet, og med den har spillet endelig blitt det det burde ha vært fra begynnelsen av, og med dette i bakhodet har jeg nå kastet meg ut i en av de hardeste, skitneste og mest hensynsløse verdenene jeg noensinne har besøkt til Xbox Series X for både å sjekke ut de nye tingene og anmelde konsollversjonen.

Sammenlignet med Warhammer: Vermintide 2 byr Warhammer 40,000: Darktide på helt andre produksjonsverdier i presentasjonen, som er spekket med nydelig grafikk som setter tonen og forklarer konseptet. Her spiller vi som Rejects som er (kanskje feilaktig) anklaget for vage forbrytelser, men som får nytt liv ved å slutte seg til inkvisisjonen og forsøke å stoppe en kaosovertakelse i byen Tertium på planeten Atoma, orkestrert av guden Nurgle. Historien føles alltid mer tilstedeværende enn i Vermintide-spillene, og selv når du tilbringer tid i hub-verdenen alt er basert på, hører jeg folk snakke om ting som har med historien å gjøre. Dessuten synes jeg Fatshark har blitt flinkere til å ta hensyn til fenomenet det er basert på, og alle som kan sin Warhammer 40K har mange små påskeegg å glede seg over.

Vi får fire klasser å velge mellom, som er ganske forskjellige fra hverandre. De er Veteran (en standard soldat), Zealot (religiøs karakter med en forkjærlighet for ild), Psyker (bruker psykiske krefter til både angrep og støtte) og Ogryn (stort og mektig troll). Jeg ble tiltrukket av den brutale Ogryn og liker spesielt godt hvor høyt kameraet går for å illustrere at du spiller en liten kjempe. Det er mulig å endre utseendet til karakteren din med enkle verktøy, men det faktum at du er en Reject som har hatt et tøft liv, vil være tydelig uansett hva du gjør.

Det er en ren fornøyelse å spille Warhammer 40,000: Darktide. Alle som har spilt Vermintide vil raskt kjenne seg igjen i oppsettet, og fiendene angriper i et utrolig antall. Det er få spill som byr på den samme intensiteten i kampene, der fiendene strømmer til i et slikt tempo at man nesten drukner i dem. Spillkontrollen er rask og responsiv, og tyngden i angrepene er kraftig. Når du slår noen med en øks, kan du virkelig se hvordan offeret blir revet i filler, og på samme måte kan en virkelig sterk pistol forvandle kaostilhengere til kjøttdeig.

Samspill er som regel veien å gå, spesielt hvis du vil nå høyere nivåer, og det beste er ofte å sørge for at du har gode venner med deg. Hvis du hopper inn i grupper med tilfeldige spillere, er sjansen stor for at du får en som drar på egne eventyr, en annen som stjeler alt byttet og en tredje som nekter å helbrede kamerater som har blitt skutt ned. Spesielt sjefskamper kan bli vanskelige hvis du ikke har et velsmurt maskineri i ryggen.

Som nevnt ovenfor er spillverdenen mørk og ond - og fantastisk designet. Det vrimler av objekter og detaljer, og lyssettingen er helt fenomenal, selv på en konsoll. Det tilbys ingen raytracing, men du kan velge mellom ytelse eller grafikk. Sistnevnte gir svært stabile 30 bilder i sekundet og førstnevnte 60, men jeg opplever at den i de mest hektiske sekvensene faller under 60 og ligger på rundt 50 i stedet. Kanskje ikke noe stort problem, men verdt å nevne.

Nivåene følges av erfaringspoeng og andre ting, og med Patch 13 har Warhammer 40,000: Darktide nå fått tradisjonelle ferdighetstrær. Dette gjør det mye mer oversiktlig og dermed morsommere å levele karakteren din. Du kan også fritt flytte rundt på poengene, så det er ingen fare for prøving og feiling - en løsning jeg er litt motstridende til, da jeg foretrekker å ikke kunne endre karakterene så mye som mulig. Det betyr at alle kan alt til slutt, men jeg er fullstendig klar over at dette er en personlig preferanse.

Apropos leveling vil jeg også nevne at Fatshark har en jobb å gjøre når det gjelder å gjøre Darktide intuitivt, noe jeg ofte føler er et problem i konsollversjoner av PC-titler. Joda, det er en gjennomgang av spillsystemet, men mange av menyene og hub-verdenen er ikke forklart i det hele tatt, og for de som er nye i denne typen spill tror jeg det er en mur som vil få noen til å spille noe annet i stedet. Dessuten er porten som kreves for å låse opp kosmetikk altfor høy. Jeg skjønner at Fatshark vil at vi skal handle med ekte penger, men resultatet er at alle løper rundt og ser kjedelige ut, noe som tar bort opplevelsen - og det er heller ikke gøy å ikke kunne låse opp ting regelmessig.

Men alt i alt er dette et virkelig flott samarbeidseventyr for både konsoll og PC, med god spilling, flott grafikk og svært høy gjenspillingsverdi. Endringene Fatshark har gjort tilfører virkelig noe, og Xbox Series X-versjonen er godt gjennomført. Det vil også være lett å finne folk å spille med takket være Game Pass, og et stort fellesskap er selvsagt viktig i et spill som dette. Alt i alt når det ikke helt opp til det mesterlige Warhammer: Vermintide 2, men det er ikke langt bak, og anbefales på det sterkeste for alle som liker hardcore action.