Warlords Battlecry II

Warlords har husert på diverse plattformer i en ti års tid. Jeg har personlig vært med siden første utgivelse, som jeg tilbrakte mange timer med på min Amiga. Det som generelt har holdt meg fanget, har vært et underholdende gameplay sentrert rundt en gedigen fantasyverden. Det opprinnelige spillet var et turbaseret kampspill, hvor du betraktet spillets gang ovenfra på et kart. Siste utspill, som kom ut i 2000, hadde så tatt steget over i realtime, hvilket gikk ganske glimrende. Nå er Warlords atter en gang tilbake, spørsmålet er om det fortsatt er like underholdende?

Min helt!
Det som virkelig gjør Warlords anderledes, i forhold til den store mengden med RTS spill, er at det er inkludert noen sterkt rollespillsinspirerte elementer. Du har nemlig en helt, som du skal videreutvikle gjennem spillet. Du kan velge, om han skal være magiker, kriger eller kanskje en kombinasjon. Gjennom å vinne kamper oppnår den helten erfaringspoeng, som kan brukes til å få nye egenskaper, magi eller ledelsesevner. Faktisk har du over hundre formularer og tilsvarende egenskaper, å sette sammen helten din ut fra. Dette kombinert med at dine andre tropper også stiger i erfaring, gjør at du blir mer bundet til dine enheter. Det er noe spesielt ved det å samle sine kampveteraner i en hær sammen med helten sin. Din helt er helt essensiell for spillet, dør han, så blir du nødt til å starte forfra igjen. Men på den andre siden så gir hans nærvær også de andre enhetene bonuser i eksempelvis fart, styrke, forsvar og lignende. Dette gir kampene et mer strategisk element.

Warlords Battlecry 2 er blitt utvidet med ytterligere tre raser. Nemlig demoner, mørke dverger og Fey. Dette gir i alt tolv forskjellige raser, som du kan kontrollere. De forskellige rasene har så forskjellige egenskaper, som er unike for dem, samtidig med at de har deres egne spesialenheter. Noen enheter får bonus på forskjellige tidspunkter av døgnet, mens andre har mulighet til å restituere energi. Samlet sett er alle rasene meget bra balanserte, og samtidig forskjellige nok til at de alle er verdt å kontrollere.

Ingen episk forhistorie
Spillet tar utgangspunkt i Etheria, en verden splittet av raser som er i krig med hverandre. Vi blir spart for en episk forhistorie, og blir i stedet kastet rett ut i kamp. Dette er en av de tingene som er gjort anderledes siden forrige gang, hvor det var en historie som lå til grunn for dine oppdrag. Egentlig gjør det ikke noe, at historien er fjernet, for med de massive mulighetene du har til å sette sammen dine egne unike figurer, så vil fantasien fort spinne noen historier over det som skjer på skjermen. Eksempelvis om hvordan ditt stolte alvefolk, enda en gang, er blitt forulempet ved den nordlige grensen av blodtørstige Orker.

Måten du får nye enheter på, minner mye om det klassiske Warcraft. Du bygger opp dine byer med forskjellige bygninger, som så igjen gir deg adgang til forskjellige enheter. Selv om du som utgangspunkt er begrenset til enheter, av den rasen du selv tilhører. Så kan du tilegne deg adgang til andre enheter, ved å erobre borger som tilhører disse. Videre har de forskjellige landområdene alle tilknyttet seg et antall poeng som vil gi deg bonus innen for en gitt evne. Nettopp dette gir også kampene et strategisk element, da forskjellige landområder vil være meget attraktive, fordi de gir deg bonus, innen for nettopp den evnen du ønsker.

Ressurser må til
Det har også blitt plass til innhenting av ressurser i Warlords Battlecry. Det er fire forskjellige ressurser, som du må bruke til å bygge nye bygninger og enheter. Måten dette gjøres på, er vidunderlig simpel. På kartet er det forskjellige gruver, som inneholder de gjeldende råstoffene. For å få adgang til disse, må du bruke helten din, som så vil erobre gruven til din gunst. Heretter begynner gruven så å spytte råstoffer inn på kontoen. Synes du ikke det går raskt nok, har du ytterligere muligheten til å sende inn en arbeider i gruven. Det faktum, at det bare er helten din, som kan erobre gruven for deg, gir spillet et enda større taktisk preg.

Det vi har, er altså en rekke forskjellige raser som kjemper om byer på et stort kart. På kartet er det også forskjellige bygninger og miner, som kan gi deg bonuser og ressurser. Du har selv en helt, som du skal videreutvikle gjennom spillet. Så langt så godt, men det sentrale i Warlords Battlecry er nok kampene. Her er det endret et par ting i forhold til den forrige utgivelsen. Alt foregår fortsatt i en kombinasjon av 2d og 3d, men denne gangen har du fått muligheten til, å benytte terrenget som omgir deg. Altså kan du nå utnytte, at området er kupert, til å plassere dine bueskyttere på et strategisk høydedrag. I tillegg er den kunstige intelligensen blitt forbedret markant. Til tross for, at det fortsatt virker som om, at fiendene har et bestemt bevegelsesmønster rundt på kartet. Så virker angrepene deres mer gjennomtenkte og strategiske denne gangen. De er blitt markant bedre til å utnytte huller i forsvaret ditt.

Gjennomført tittel
Skulle du ha lyst og mulighed til det, så har du rik mulighet for, å utfolde dine evner på nettet. Her kan du ta opp kampen med levende motstandere i stedet. Her har du muligheten til å benytte din egen helt. Så det er god grunn til, å bruke "litt" tid foran skjermen alene først. Blant annet fordi du blir belønnet med et sterkt våpen ved å gjennomføre spillet. Dessuten får du en sterkere versjon av våpenet, alt etter hvilken vanskelighetsgrad du gjennomfører på.

Grafisk sett så har Warlords Battlecry 2 fått en flottere finish enn den første tittelen. Teksturene er blitt skarpere og mer detaljerte. Terrengene er også blitt markant forbedret ,og er penere å se på. Det inneholder ikke de mest sinnsyke effektene, men grafikken må sies å være tilstrekkelig. Lyden er tilsvarende god til å understøtte, det som skjer på skjermen - det er typisk fantasy, men bra utført. Overordnet sett, så er det en meget gjennomført tittel. På mange områder minner det utrolig mye om det første Warlords Battlecry, men du kan allikevel merke, at det er en stor forskjell. De fleste av de kritikkpunktene, som var ved den originale tittelen, er nemlig blitt forbedret. Det kan føles, som om du kjøper en utvidelse, men digga du originalen, eller genren generelt, så vil du helt sikkert føle, at pengene er investert på rett plass.