Whiplash

Whiplash er et spill om dyr... Nærmere bestemt to "kompiser" på rømmen fra et laboratorium som driver med dyreforsøk og genforskning. Du spiller da altså Spanx og Redmond, som er lenket sammen og på flukt fra de slemme menneskene som jobber for Genron Corporation, med Franklin D. Mann i spissen. Med en litt pussig vri på dette med anti-dyreforsøk, siden du bruker kompisen din, Redmond, som slegge og en haug andre, mindre hyggelige ting for å komme deg fremover. Det er vel greit å mishandle dyr så lenge det er dyr som står for mishandlingen? I alle fall når det er for å redde en hel del dyr fra en skjebne verre enn døden. Ingen dyr ble skadet under utviklingen av spillet osv... Les videre og gjør deg klar for å skaffe et nytt spill til samlingen din!

Du styrer da altså Spanx, en ilder som har undergått en hel del elektrosjokk-testing. Med seg på slep har han den allvitende, make-up testede kaninen Redmond. Planen var at disse to skulle kombineres genetisk for å oppnå en krysning av disse, men i siste sekund kom de seg da ut av buret og er nå på vill flukt fra stedet. På veien skal du redde hauger med andre dyr som er i liknende, om ikke verre, situasjoner. For eksempel marsvinene som menneskene egentlig bare bruker til å skyte blink på i lunsjpausen. Målet er å komme seg til helvete ut derfra og redde dyrene å kjøre laboratoriet konkurs på veien (m.a.o. ødelegge alt du makter!). Spillet er, for et spill å være i det minste, uhyre morsomt fra første stund. Redmond har en del bra kommentarer underveis, mens han blir slengt veggimellom eller stappet ned i toaletter, men det er dessverre den samme håndfullen med vitser igjennom hele spillet, så det mister litt av underholdningsverdien underveis.

Et par eksempler på hva du kommer til å utsette den stakkarslige kaninen for er: Hare-sicle (gjør ham til en isblokk du kan fryse ned fiender med), Hare-clog (stapper han i dass for å skape en mindre godt-duftende oversvømmelse), Radioactive Rabbit (dypp Redmond i radioaktivt avfall så du kan forgifte fiender) og ikke minst Helium Bunny (blås han opp for å nå frem til plasser de ellers ville hatt problemer med). Dette er bare 4 av mange andre utrolig underholdende ting du kan bruke den vesle "kompisen" til. Spillet i seg selv er et veldig typisk plattform spill, men med en god del mer avanserte kontroller og komboer du må lære deg underveis. Noe som absolutt gjør det til en utfordring å spille etter hvert, noe som absolutt er med på å gjøre spillet attraktivt for de som liker en utfordring til tomlene sine. Heldigvis blir man gradvis, og veldig enkelt, ført inn i det når spillet starter. Man skjønner fort tegningen.

Grafikken i spillet er veldig gjennomført for denne typen spill å være, og i sammenligning med det meste av andre spill på konsoll, så er den knusende bra der og. Den er veldig tegneserieaktig, noe som bare bidrar positivt til humoren i spillet spør du meg. Noe som alltid gleder meg er at brettene du spiller igjennom har en variasjon i utseende og oppdrag, hvilket det er rikelig med her. Spillet går fort unna, og du kjeder deg ikke et sekund. Du får heller aldri følelsen av at du står stille på ett og samme sted. Ikke misforstå, du må fortsatt bruke hodet når du spiller, for alt er ikke like opplagt til enhver tid. Et par steder vil du nok bli sittende å klø deg litt i hodet, men når du har fått hele opplegget inn i hodet, begynner det å flyte litt bedre. Som alle plattform-spill med litt integritet, så er det selvfølgelig "bosser" her også, som for eksempel "The Lunchlady" og "The Mad Scientist" for å nevne noen.

Det er en form for "level-up" på begge karakterene som styres av hvor mye ødeleggelse du klarer å forårsake, i tillegg til å redde dyr (noe som er obligatorisk vel å merke). Når du treffer på checkpoints får du en kjapp oppsummering av hvor mye penger du har kostet Genron Corp., og du får da muligheten til å oppgradere gutta dine med litt nye moves og lignende. Det skal merkes at for hvert nye sted du kommer til, får du en del kortere og temmelig morsomme klippscener å se på. Alt for å holde humøret oppe om du har slitt litt for å komme dit.

Det er ingen tvil om at gutta som står bak dette spillet vil underholde deg hele veien. Til tross for at det av og til er vanskelig, så rekker du liksom ikke å bli grinete (noe jeg fort blir av spill) før det plutselig kommer noe som får deg til å flire. Spillet er nok derimot ikke noe du kommer til å spille så mange ganger igjen etter å ha fullført det. Til tross for at det er et utrolig morsomt og underholdende spill, så er det ikke noe som for min del gjør at jeg plukker opp spakene og starter på nytt igjen. Men er du pirkete, og kanskje litt usikker på om du fikk knust absolutt alt som kunne knuses, så er det jo bare å kjøre i gang på nytt selvfølgelig. Uansett så er dette, i mine øyne, det feteste plattformspillet jeg har prøvd på lenge. Endelig er det ikke den samme standarden som de fleste andre er basert på. Skru opp lyden på TV’en og kos deg med Whiplash, for jeg blir skuffet om du ikke lar deg underholde av dette gitt!