Whirl Tour

Jeg fyrer opp Playstationen og legger skiva i skuffen. Maskinen suser lavt, som den skal. Introen begynner, tilsynelatende normal. Vi er på konsert. Punkbandet Flipside holder på med sin finale. Du heter Wasa B., er løpegutt for bandet og befinner deg bak scenen. Så begynner det unormale. Skrallende latter, først lav, så høyere og høyere, ruller rundt i konsertlokalet. Latteren kommer fra kontrollrommet. Døren inn dit er lukket, men rundt karmen ser du et intenst blinkene lys. Oppmerksomheten din rettes mot scenen igjen da det ut av ingenting åpnes portaler bak alle bandmedlemmene. Hver og en blir de sugd inn i hver sin portal, og latteren topper seg. Du må ta affære!

Du løper mot kontrollrommet og sparker inn døren! Ingen der... Scenen er tømt for musikere. En skikkelse hopper på deg og dytter deg over ende før den forsvinner ut. Midt på scenen åpnes det en stor portal, og skikkelsen smetter inn. Måpende blir du liggende igjen som passiv tilskuer. Ved siden av deg står en motorisert sparkesykkel. *FLAKS* Med den under armen hopper du i siste liten inn i portalen. Jakten på bandmedlemmene er i gang!

Spillet har flere "Modes", og Story Mode ble mitt naturlige førstevalg. Da fortsetter du der introen slapp. Med syv store arenaer skal du ha nok plass å boltre deg på, men i første omgang er kun første arena åpen. Før du får kontroll over Wasa B., viser spillet deg hvilke objektiver du kan utføre på første arena. Når spillet begynner kan du kjøre hvor du vil med sparkesykkelen din, og utføre hvilke mål du vil. Det blir litt "freestyle scootering", altså kjøre rundt å ta masse fete triks. Arenaen er spekket med quarter piper, ramper, stenger til å grinde/slide på og du får tre minutter på deg. Velger du å bare kjøre i tre minutter, uten å prøve deg på noen av målene, er du hjertelig velkommen til det. Men det er ikke spesielt gøy i lengden. Prøver du deg på noen av målene derimot, kan det åpne andre baner. Målene er f. eks. å sette ny topscore, grinde over fem objekter, banke to bosser osv. Når du har klart et visst antall mål, åpner du neste bane. Målene her er relativt like, men miljøet er et ganske annet. Et av målene som går igjen er å sanke tre CDer som er gjemt rundt på arenaene. Klarer du det, legger du til ekstra sanger til spille-listen din.

Etterhvert som du spiller og klarer mål, åpnes "Race"-baner. Her kjører du bare om kapp med en liten jævel på sparkesykkel. Og han er faktisk en jævel på sparkesykkel. Etter ca. femti forsøk er det ikke gøy lenger. Det er bare en prinsippsak å klare det. Klarer du å vinne, befrir du et av bandmedlemmene, og du kan kjøre som han eller henne. På hver bane er det tyve sykkel-emblemer. Samler du alle tyve får du en ny sykkel med andre kvaliteter enn den du allerede har. Det er praktisk med et godt utvalg av sparkesykkeler senere når målene blir vanskeligere og vanskeligere. Til Race brettene lønner det seg med en hurtig sykkel, men skal du sette ny topscore, er en sykkel med god balanse og svingradius det beste.

Høres mye av dette kjent ut? Da er nok det fordi vi har sett det før. Det føste som slo meg var "Ooh, dette er alvorlig likt Tony Hawk?" Etter noen timer aktiv gaming var det neste som slo meg "Ohh dette er jo prikk likt Tony Hawk"? Forskjellen er at du har fått styre på skateboardet ditt. Ikke bare gameplay messig er de to spillene like, men også lydmessig. Litt sånn "gla` punk" for å komme i den rette stemninga. Funker egentlig greit til denne typen spill. Whirl Tour skiller seg mest fra Tony Hawk når vi ser på grafikken. Dette spillet er litt mer "opplagt animert" enn Tony Hawk, som er blitt ganske realistisk og naturtro etterhvert. Grafikken her er litt barnsligere. Ikke nødvendigvis dårligere, men litt "fantasy"-inspirert. Det som kan skjære seg noen ganger, er kameraet. Stort sett funker det bra, men kjører du ned trange bakgater, eller begynner å styre det selv, går det dårlig.Det samme gjelder manøvreringen av Wasa B., stort sett er han snill å ha med å gjøre, men blir det trangt om plassen, er han litt vrien.

Dette er på ingen måte nytenkende. Isolert sett er dette et helt kurant spill, men sett i sammenheng med Tony Hawk serien er dette veldig nært et plagiat. Hvis du ikke har noen av spillene fra skate-serien, er det er godt alternativ. Med andre ord, hvis du allerede har et, er dette bortkasta penger! Det blir som å bygge snøborg i november, du vet at det kommer større og bedre hauger å grave i. Men det er klart det er moro så lenge du holder på?!