Anmeldelsene mine av Nioh og Nioh 2 har forhåpentligvis gjort det klart at undertegnede digger de to Team Ninja-spillene, så jeg ble skuffet da utviklerne sa at nummer to mest sannsynlig markerte slutten på serien. Heldigvis viser det seg at Wo Long: Fallen Dynasty gjør mye av det samme...på godt og vondt.
La oss likevel starte med et aspekt spillet gjør annerledes. For hvor Nioh-spillene forteller en absurd historie med et lite glimt i øyet klarer ikke Wo Long: Fallen Dynasty å finne en like god balanse. Med et plott og begrunnelser for hvordan det utvikler seg som bringer tankene tilbake til noen mindre gode animeserier fra starten av tusenårsskiftet var det bare min plikt som informativ anmelder som stoppet meg fra å hoppe over filmatiske sekvenser. Jo da, noen få kule sekvenser er det, men når ni av ti er direkte kjedelige eller tydeligvis skrevet av en tiåring hjelper det ikke noe særlig. Spesielt når de engelske stemmeskuespillerne tydeligvis ikke har fått med seg at industrien har utviklet seg kraftig de siste 30 årene og bare fikk ett forsøk på å lese replikkene. Derfor satt jeg der egentlig bare å gledet meg til å få spille igjen.
I kjent stil er nemlig gameplayet det beste med opplevelsen. Det grunnleggende konseptet er enkelt sagt det samme som før. Velg oppdraget som ser eller høres mest interessant ut, og deretter handler det bare om å utforske relativt store, linære områder med for det meste åpenbare sideveier mens du kjemper mot mennesker og velkjente overnaturlige skapninger fra spillets respektive mytologi og kultur. Her har Japan blitt byttet ut med Kina, så i starten er det forfriskende å dra til nye områder og møte nye fiender. Jeg bemerker i starten, for det blir raskt klart at en stor del av fiendene egentlig bare har endret utseende mens selve animasjonene og taktikkene er tatt rett ut av utviklernes tidligere spill. Ikke et stort problem om du ikke har tilbragt like mange timer med Team Ninja-spill som meg, men er du ute etter noe nytt og annerledes leverer ikke dette helt varene.
Har ikke jeg sett deg i Wild Hearts og broren din i Nioh før?
Heldigvis gjør noen endringer av kampsystemet opp for dette. I stedet for å følge i Nioh sine fotspor tar Wo Long: Fallen Dynasty inspirasjon fra Sekiro: Shadows Die Twice ved å fokusere på kontringsangrep og en slags utholdenhetsmåler. Den beste måten å drepe det meste utenom de svakeste fiendene på er å time knappetrykk med motstandernes angrep slik at du både får et par sekunder til å denge løs på, skader utholdenhetsmåleren deres og forbedrer din egen. Disse effektene blir forsterket om du kontrer kritiske angrep som vil gjøre stor skade på deg og senke karmatelleren som fungerer som en slags ekstra level. Slik blir det alltid en vurdering om du ønsker å ta sjansen på en kontring eller løper/ruller unna angrep, noe som gjør hver kamp intens og nervepirrende. På den annen side er timingrommet ganske gavmildt, så synes du spill som Elden Ring, Dark Souls og Sekiro er for vanskelige kan dette være et fint "nybegynnerkurs".
Særlig siden progresjons- og utstyrs-systemene også er forenklet. Ganske hyggelig siden jeg klagde på for mye tid i menyene i Nioh-spillene, men her har rattet muligens blitt snudd litt for hardt andre veien. Selvsagt er det hyggelig å ikke bruke like mye tid i menyene siden våpen og rustninger nå bare har sjeldenhetsgrad og ikke level, men samtidig er det litt kjedelig å tenke på at jeg fant to favorittvåpen som har blitt brukt fra time nummer 2 til 30. I stedet kan vi gjøre små justeringer på hvert våpen ved å bytte ut hvilke spesielle effekter det har og generelt øke styrkeniåvet opptil ni ganger. En annen positiv side ved dette er at det gjør det litt mer fristende å prøve de mange andre våpentypene, spesialangrepene og magiske formlene som finnes, men samtidig er det skuffende å vite at du mest sannsynlig ikke finner noe bedre utstyr ved å utforske litt mer.
Du kan også bare oppgradere 5 ulike elementer som forbedrer forskjellige elementer.
Siden jeg uansett er inne på utforskningen er det tid for å gå nærmere inn på hvor skummelt likt Nioh Wo Long: Fallen Dynasty er. Dette høres positivt ut på papiret, men i praksis setter det en demper på opplevelsen. Da snakker jeg ikke bare om at de fleste fiender er ting vi egentlig har kjempet mot før. Til og med designet av områdene har gitt meg flashback tilbake til de japanske eventyrene. Et urovekkende antall av dem er enkelt sagt nærmest copy/paste fra Nioh, bare med et litt annet fargespekter og smått annerledes arkitektur. Når vi i tillegg ikke får gleden av å finne Nirukabe-utfordringene som kan løses ved å tenke litt eller kjempe mot dem, og bare må nøye oss med vanlige sideveier og litt lett plattforming blir omgivelsene og utforskningen simplere enn de beste spillene i sjangeren.
Denne filosofien merkes også teknisk siden dette ikke akkurat minner meg på at jeg har en PlayStation 5 og Xbox Series X. Selv etter noen timer med en 20+ GB stor oppdatering som kom tidligere denne uken klarer ikke Performance-modusen å holde seg helt stødig på 60 fps, mens Fidelity-modusen ikke ser like bra ut som for eksempel snart åtte år gamle Bloodborne engang. Det ser ikke direkte dårlig ut, og spesielt de kule filmatiske animasjonene man kan gjøre ved å slite ut fiender får meg til å smile litt, men jeg hadde håpet på et større visuelt sprang fra 2017s Nioh enn dette.
Store bosser er aldri feil.
Når det er sagt takker jeg fortsatt ikke nei til mer av slike spill. Wo Long: Fallen Dynasty har et kult og nervepirrende kampsystem som gir mange valgmuligheter, noe gjør det å slåss mot fascinerende fiender morsomt. Samtidig går millioner av oss aldri lei av å finne og gjøre ting i "skjulte" sideveier, så selv om historien går i glemmeboken allerede før rulleteksten kommer, presentasjonen får det til å virke som om spillet kom ut for flere år siden og designet nærmest er copy/paste fra lignende spill har jeg kost meg med Wo Long: Fallen Dynasty og kommer til å fortsette noen timer til for å skaffe meg Platinumet på PlayStation 5 når Online-delen har blitt åpnet helt slik at jeg kan spille sammen med og hjelpe noen av dere.