World of Warplanes

Jeg elsker å fly. Jeg koser meg skikkelig når jeg titter ut gjennom det lille vinduet, mens flyet sakte finner veien mot starten av rullebanen. Jeg digger trykket fra motorene idet bremsene slippes og vi raser avgårde opp mot skyene. Like etter fyller duften av kaffe kabinen og en vennlig flyvertinne spør om jeg vil ha en kopp. "Ja takk, det vil jeg gjerne".

Ikke overraskende elsker jeg også å fly i spill. Jeg velger alltid et helikopter eller et fly hvis jeg har muligheten. Som du sikkert har skjønt var ideen om å flytte det briljante gratisspillet World of Tanks opp i skyene, bokstavelig talt, en jeg umiddelbart falt for.

Konseptet er enkelt. Det gjelder å skyte ned samtlige fiendtlige fly uten å bli skutt i stykker selv. Helst ved hjelp av god kommunikasjon fra resten av laget ditt, slik at man unngår dødelige bakholdsangrep. Samtidig finnes det bygninger på bakken man kan ødelegge for svekke fienden, og når alle flyene og alle bygningene er tatt hånd om er matchen vunnet.

Til å begynne med tenkte jeg at dette nokså simple konseptet fort kunne bli litt vel repeterende. Dette endret seg av to grunner. For det første fikk kampene en helt annen dynamikk da jeg inviterte en venn til å spille med meg. For det andre økte motivasjonen min til å fortsette dramatisk da jeg dykket ned i menyene. Der finner du nemlig drøssevis med fly og våpen som skriker etter å bli låst opp. Modeller som kunne spist mitt daværende propellfly til frokost.

Sammen med kompisen min, la oss kalle han Marcus (det er tross alt det han heter), oppdaget vi de strategiske mulighetene som oppstod ved å samarbeide og kommunisere med hverandre. Vi levde oss inn i hver eneste dogfight, hjalp hverandre ut av tøffe kniper, flankerte hverandres fiender og skrek så den andre skvatt hver gang man uheldigvis havnet i fjellveggen.

Mellom matchene diskuterte vi hverandres gjensidige lave kunnskap om flyhistorie, men vi turte å konstatere at de ulike modellene, pilotene, designet og innrammingen så ut til å være gjenskapt med en historisk korrekthet. Det samme kan imidlertid ikke sies om selve flyingen. Misforstå meg ikke, World of Warplanes leverer underholdende akrobatikk i lufta, men forvent et herlig arkadepreg fremfor realisme.

Likevel har de ulike modellene forskjellige egenskaper forbundet med seg, og disse har rot i de ekte flyene. BF109-modellen er eksempelvis rask og kan skyte langt, men den er tung å manøvrere i svingene. På tross av dette er World of Warplanes langt fra noen flysimulator, selv hvis man kobler til en joystick. En slik gjør opplevelsen mer autentisk på mange måter, men World of Warplanes er likevel et spill jeg forbinder med enkelhet, på godt og vondt. Det er også et spill som passer best til korte spilløkter, da mangelen på varierte moduser hindrer deg i å bli sittende i timevis om gangen.

Mens utvikler har brukt rikelig med resurser på å gjenskape virkelighetsnære fly, våpen, motorer og andre deler (oppgraderinger) har de nemlig helt glemt å snekre sammen forskjellige spillmoduser. Det kan nesten virke som Wargaming.net er så stolte av modellene at de syntes et spill der man går løs på hverandre i hvert sitt lekkert gjenskapte fly burde være nok. De har grunn til å være stolte av modellene, så absolutt, men faktum er likevel at spillet ville hatt godt av mer variasjon. Med tiden skal de heldigvis legge til flere moduser (ved siden av nye fly og andre oppgraderinger), men inntil videre må vi nøye oss med det vi har.

Når det er sagt er det morsomt å utforske omgivelsene i denne flybesatte verdenen. Områdene er innbydende og de oppfordrer til lav flyving. Samtidig er lyden nokså fattig og enkelte av animasjonene kunne trengt litt mer finpuss. Det ville gitt kampene litt mer tyngde. Det samme kan også sies om lyden. Arkadefølelsen som preger spillet ellers hadde vært tjent med kraftigere eksplosjoner og øredøvende motorlyder.

I det fleste tilfeller der mikrotransaksjoner er involvert er det snakk om muligheten til å kjøpe oppgraderinger av kosmetisk art. Det er ikke tilfellet her. Snarere tvert imot kan du investere pengene dine i bedre deler til flyet ditt, og bruker du nok kan du kjøpe et fly som er både raskere og smidigere enn de fleste av motstandernes.

Dette er på en måte dumt, men samtidig er det også rimelig. ikke bare fordi grunnspillet er gratis, men fordi samarbeid med lagkameratene dine er nøkkelen til suksess uansett hvor bra flyet ditt er. Det er også såpass utfordrende å manøvrere flyene at ferdighetene dine spiller en større rolle enn utstyret, og det er heldigvis fullt mulig å skaffe seg det beste flyet ved hjelp av pengene du tjener innad i spillet. Det tar bare lengre tid.

Alt i alt trives jeg godt i World of Warplanes, og jeg har allerede lagt planer for neste helg med Marcus, som involverer mer luftakrobatikk i digital form. Vi har til og med rekruttert en tredje kompis til skvadronen vår. Etter hvert som flere moduser blir lagt til kommer totalpakken til å bli enda bedre, og allerede nå tilbyr grunnspillet på god underholdning for aspirerende piloter. Dessuten er det tross alt gratis.