Utvikleren Synetic har mer eller mindre spesialisert seg på bilspill, og et av dem som har gjort mest inntrykk på meg er Breakneck: Nice 2 som ble lansert i 2000. Dette spillet hadde en sjarm jeg aldri hadde sett maken til. Breakneck hadde heftig grafikk, godt gameplay og utrolig stor fartsfølelse - spørsmålet er om Synetic klart det igjen?
Under spillets gang må du nødvendigvis ikke følge veiene. Ligger du bakerst i feltet, kan du med en smart snarvei tjene inn dyrebare sekunder på dine motstandere. Men det koster litt å være frekk, her taper du poeng og disse poengene trenger du for å oppgradere doningen eller å slå kloa i en annen fet bil som du sikler etter. Poengsankingen foregår i kampanje-modusen og her starter du med en middelmådig bil som du etter hvert får byttet mot en fetere og kjappere sak.
Og det er nok av biler og velge mellom. Her finner du mer enn 90 forskjellige modeller og disse er fordelt på 17 merker. Mercedes-Benz, Alfa Romeo, Lotus, Volkswagen, Morgan, DaimlerChrysler AG bare for å nevne noen. Alle bilene er nøyaktig gjengitt til den minste detalj. Bilene kan du igjen oppgradere med kule vinyler og fete felger slik at den får et mer personlig preg.
Omgivelsene strekker seg fra det stilfulle og arkitektoniske Italia til eksotiske Hawaii. Disse omgivelsene inneholder en enorm detaljgrad og du finner fort ut at blikket flakker bort fra veibanen og ut på det flotte landskapet som raser forbi.
I karriere-delen finner du over 120 utfordrende løp hvor konkurrentene gjør alt for at du skal bli sist. AI`en er ganske aggressiv, og presser og kjører hardt, så det gjelder å holde konsentrasjonen oppe. Sørg for at du ikke skader bilen, for det vil du tape på. Bilene får ikke bare kosmetiske skader, men en real trøkk er med på å hemme bilens stabile kjøring, og du merker fort at noe er galt når alle lampene rundt speedometeret lyser opp som et juletre på lille julaften.
Har nevnt tidligere i denne omtalen av grafikken er veldig detaljert. Selv om den er mer stilisert enn det du finner i Need For Speed-spillene, er den veldig sjarmerende og gir spillet litt særpreg. Med masse "forstyrrende" animasjoner langs veikanten, får WR2 mer liv enn mange andre bilspill, hvor det grafiske virker flatt og livløst. Med alle de forskjellige omgivelsene får man en ganske så variert opplevelse i de ulike verdensdelene.
Lyden er ikke like god som du finner i spill som Need For Speed, men bevares, jeg har hørt dårligere. Musikken er ikke akkurat så fengende man hadde håpet, mens lyden av måker, sjøen som slår innover stranden og trær som suser i vinden setter deg litt i stemning.
Å spille WR2 med tastaturet går faktisk veldig bra, bortsett fra at du innimellom må justere bilens plassering på veibanen. Men med ratt og pedaler får pipen en annen lyd og her blir realismen mye større. Mitt MOMO ratt fra Logitech fikk virkelig kjørt seg på dette spillet hvor du i perioder må klare å snu bilen på en femøring. Men er du på utkikk etter er bilspill med høy realsime, så hold deg langt unna WR2, for her er det arcade som gjelder.
Holdbarhetsmessig er spillet litt over midt på treet, selv med den store variasjonen. For har du spilt gjennom WR2, så kommer du ikke til å gjøre det igjen. Men er du lei av å spille singleplayer, kan du jo satse litt på multiplayer og her kan opptil seks personer dyste mot hverandre.
Summa summarum er WR2 et ganske så godt spill og jeg kan ikke si annet enn at jeg faktisk ble litt hekta. Men dessverre tilføyer ikke spillet noe nytt i sjangeren, og havner pent og pyntelig i bunken med resten av bilspill. Akkurat nå står valget mellom dette og Need For Speed: Most Wanted, og det er som regel sistnevnte som trekker den lengste peilepinnen.