X-Men: Mutant Academy

Mutantene er i blant oss. De holder seg i det skjulte fordi de vet, at alminnelige mennesker ikke liker dem. Det er de litt sure over og hva gjær de så, hvis de trenger å få utlæp for deres aggressjoner? De begynner å banke hverandre og det gjær de i Mutant Academy, et kampspill som ulikt sin PlayStation-fetter er både kjedelig og likegjyldig på GameBoy.

Mangel på snadder
Formlen i X-Men: Mutant Academy er velkjent. Man har en rekke slagsbrædre og sæstre å velge mellom samt en liten håndfull forskjellige måter å spille på. Det er de velkjendte Story, Battle, Survival, Training og Versus. Den siste er litt spesiell. X-Men: Mutant Academy hærer nemlig til det fåtallet kampspil til GBC, hvor man kan spille 2 via link. Det fortjener ros. Alt for mange overser GBC`ens overlegne mulighet for 2-player via link.

Angående de obligatoriske slagsbrædre og sæstre, så byr Mutant Academy på 9 av disse og er man fan av X-Men vil man nok finne en av sine yndlingsfigurer blant Wolverine, Toad, Storm, Gambit og Sabertooth, for bare å nevne noen få. Utover de færstnevnte 9, så gjemmer spillet på 2 ekstra figurer, som man kan få adgang til, etter å ha beseiret sine motstandere i Story Mode. Slike "gulerætter" kjenner vi også fra andre kampspill, Ofte bys det på nye figurer, nye baner, nye måter å spille på og et hav av andre godbiter, men i Mutant Academy er denne ellers så gode funksjonen innskrenket til de to ekstra figurene. Det går ut over replay-verdien, men mangelen på sånne godbiter er allikevel ikke Mutant Academys stærste problem.

Slæve slag og dæsige spark
I et hvert kampspill er det ens reflekser, som redder dagen og sikrer underholdningen. Men hvis refleksene hemmes av en slæv og upresis styring, går mye av morroa tapt. Det er Mutant Academys problem i ett nætteskall. Okay, Game Boy Colors lille joypad og to små knapper er ikke akkurat skapt til å bli "voldtatt" av dine tommelfingre, men andre spill, som Street Fighter Alpha, har vist at det kan la seg gjære, å lage en god kontroll i et GBC-kampspill.

Dessverre hjelper det ikke Mutant Academy. Styringen i spillet er simpelt oppbygget. Man styrer sin figur med piltastene og slår og sparker med henholdsvis A og B. Hver figur har 2 variasjoner av slag og spark hvilket bestemmes av, hvor lenge du holder knappen nede. Dette er egentlig litt likegyldig, for forskjellen på de forskjellige variasjonene av samme slag er minimal. Hver figur har dessuten noen spesielle angrep, som man gjær på den vanlige måten ved å vri piltastene i alle mulige retninger, etterfulgt av et lett eller lengere trykk på knappene. Ingen av disse angrepene er allikevel særlig effektive. Spillet besitter en komplett mangel på utfordring, for selv på vanskeligste nivå lar spillet seg alt for lettt beseire.

"Drepende"
Mutant Academy imponerer bestemt ikke. Den slæve styringen og mangelen på utfordring er drepende. Grafikken kan gå an med lett gjenkjennelige figurer og rimelige bakgrunner, men utover muligheten for link, er det sannelig ikke mye å rope hurra for.