Your Royal Gayness

Your Royal Gayness er Prinsessa som ingen kunne målbinde, møter 1001 Natt, møter The Crown. Det er dels visual novel, dels resource management-spill, dels kongedømmesimulator. Det er en parodi på de tradisjonelle eventyrene, og en morsom vri på simulasjonsjangeren. Spillet er utviklet og utgitt av Lizard Hazard Games, og går ut på at du skal hjelpe prins Amir med å styre kongeriket mens foreldrene er bortreist. Dette gjøres i flere faser.

I Audience-fasen må du høre på problemene og bekymringene til folket i kongeriket, og bestemme deg for hvordan du best kan hjelpe dem. En mystisk portal spyr ut geiter. Hva gjør du? Det kommer rare lyder fra kloakken. Hvem sender du for å undersøke? Bestemødre blir spist av ulver og paradedragene har blitt for feite. Vampyrriket landet ditt deler grense med har infisert slottet ditt med flaggermus, sånn at de kan forhandle seg til en billigere pris på solkremen du eksporterer. Problemene stakkars lille Amir, som ikke er gammel nok til å drikke, men gammel nok til å gifte seg, må hanskes med er mange og varierte. Og hvordan du velger å løse dem er viktig, og har noe å si for hvordan ting går videre i spillet.

I Management-fasen kan du sende ut rådgiverne dine for å løse forskjellige oppgaver. Kanskje de skal styrke forholdene til nabolandene? Kanskje de skal sendes ut for å spionere, eller bygge en større hær, eller samle inn penger, eller gjøre folket mer lojale eller lykkelige? Rådgiverne dine kan gjøre mye rart, men også her må du passe på, for hver av oppgavene tar tid, og du har bare et visst antall dager på å oppnå alt det vil oppnå. For Amir har nemlig en hemmelig agenda mens foreldrene hans er borte. Men mer om det senere.

I Event-fasen skjer det, du gjettet riktig, spesielle begivenheter og hendelser. Kanskje er det noen som holder et ball, eller du blir invitert til et bryllup, eller noen driver gruvedrift altfor nærme en flokk med hellige hjort, hvem vet? Også her vil avgjørelsene og svarene dine ha noe å si for hva som skjer videre.

I den siste fasen, som dukker opp med jevne mellomrom, må du avvise en haug med gifteklare prinsesser uten å såre følelsene deres, eller ødelegge forholdet mellom deres respektive land, eller vekke mistenksomhet hos folkene rundt deg. For Amir er nemlig homofil og vil ikke gifte seg med en prinsesse, men med en prins. Men både homofili og homfilt eksteskap er ulovlig i det fiktive landet Al-Marahij. Og nå antar jeg at du har gjettet hva den hemmelige agendaen til Amir er, og målet med spillet, nemlig å lovliggjøre homofili og homofilt ekteskap og leve lykkelig i alle sine dager.

Det er her de andre fasene kommer inn. Alt du gjør i de fasene påvirker fire forskjellige statistikker: Formue, lojalitet, lykke og hærstyrke. For å oppnå endgamet ditt må du bruke all lojaliteten du samler inn på å oppheve gamle lover, og sette inn nye. Det er fire lovområder du kan forandre på lovene i: Økonomi, Sosiale Anliggende, Nasjonal Sikkerhet og Likhet. Hver av disse lovområdene påvirker statistikkene dine på forskjellig hvis, så her er det viktig å holde tunga rett i munnen.

Hvis du synes at systemet virket altfor komplekst, trenger du ikke å bekymre deg, for det er ikke det. Det bare virker sånn ved første øyekast, men rent spillmekanisk er det ganske simpelt og grunt, og virker til tider litt poengløst. Det er litt vilkårlige hvilke avgjørelser som påvirker hvilke statistikker, og som regel får du ingen indikasjon på at det du velger å gjøre påvirker noe som helst, men plutselig sitter du der med et himla lykkelig folk, men selve kongeriket er konkurs.

Så spillet handler ikke så mye om hvordan du håndterer ressursene dine, men mer om plottet, og spørsmålene rundt likhet og diskriminasjon som spillet tar opp. Ikke bare er hovedfiguren homofil, den ene rådgiveren er genderqueer, den andre er en badass krigerdame og den tredje er en paddemann. I tillegg er mesteparten av de andre figurene kvinner av ulike former, fasonger og hudfarger. Det er kult. Jeg liker veldig godt hva det er Lizard Hazard Games prøver på. Ja takk til flere LGBTQ-figurer i spill! Ja takk til mer mangfold i spill!

Det er bare så synd, da, at historien de forteller og måten de forteller den på (mye tekst, nesten ikke noe stemmeskuespill), er dørgende kjedelig. Og det er en dødssynd i spill som dette. Klumsete gameplay, men interessant historie? Greit! Stygg grafikk, men bra figurer og dialog? Null stress! Sykt pent spill, men litt klisje historie? Jadda! Seiler du avgårde, kun holdt flytende av sjarm og nostalgi? Selv det kan jeg se gjennom fingrene med. Men det er nesten utilgivelig at et spill er kjedelig. Og er spillet nesten utelukkende tekstbasert, bør teksten være bra skrevet.

Jeg prøvde virkelig å engasjere meg, jeg gjorde det. Men den første loven jeg satt ut i livet var at homofili nå var lovlig, og da forsvant litt av spenningen og drivet i historien, og da det ikke gjorde nevneverdig mye med hvordan Amir forholdt seg til verden, eller vice versa, eller påvirket plottet noe særlig, forduftet interessen min en smule. Jeg så ikke lenger noen grunn til å finne meg i den knotete og oppstyltede dialogen, og spillets sjarmerende utseende og forsøk på humor, var ikke nok til at jeg kunne ignorere hvor repeterende og forutsigbart det var. Så da spillet kræsjet for tredje gang (den bugen skal ha blitt fikset med den nye patchen), slo jeg bare av og slo det aldri på igjen. Jeg kom til dag 30 av 60. Kanskje det bare ikke er min kopp te? Jeg ser at mange andre liker det, og jeg ville gjerne like det selv...men nei.