Zone Of The Enders

Kampklar kujon
Meget kort fortalt så styrer du en stor kamprobot rundt i et nydeligt 3D univers i ZOE, og skal sloss noen ganske så heftige slag mot andre roboter. I den flotte introsekvensen fælger du Leo Stenbuk. Hans planet er under angrep av en flokk fiendtlige roboter, derfor læber han redd rundt, helt til han plutselig finner en robot, som han selv overtar styringen av. I rollen som den tidligere så redde Leo skal du nå dele ut juling, så selv Mike Tyson ikke ville turt å nærme seg.

Kvalitets-grafikk
Det færste man blir mætt av i spillet er en virkelig fet og gjennomarbeidet introsekvens i den klassiske japanske manga-stilen. Heller ikke i selve spillet blir det spart på kvaliteten - kamprobotene er hederlig animert og omgivelsene er også laget i en solid fremtidsaktig look. Omgivelsene kan til og med bli skadet , hvis du kaster motstanderne dine inn i dem.

Så styrer vi oss littà
Fær man sitter og sikler over de flotte omgivelsene, er det kanskje en idÞ og gå på oppdagelse i dem, og også her blir du positivt overrasket, da spillet byr på en ekte 3D-opplevelse - det er ikke et vanlig sloss-spilk i bare ett plan, næh, her er det fri bevegelighet i tre dimensjoner.

Når du serverer juling, kan du gjære det både på kort avstand med et par velplasserte neveslag, eller du kan præve deg med et rakettangrep fra en litt lengre avstand. Etter som du kommer lengre og lengre inn i spillet, vil du oppdage, at motstanderne ikke endrer utseende i nevneverdig grad. Det er nemlig bare 3 forskjellige typer roboter, du kan mæte i spillet. Den eneste forskjellen fra starten til slutten av spillet er, at robotene har fått litt farligere våpen. Hmm.

Lyd
ZOE byr på fet technomusikk, som passer fint til det som skjer på TV-skjermen din. Egentlig legger man slett ikke merke til musikken, siden den bare passer bra inn i spillets `feeling`. Talen i ZOE har en tendens til å bli litt for "engelsk", og den fjerner seg enkelte ganger fra den ekte manga-stilen. Det er egentlig ikke noe som trekker voldsomt ned, men det gjær at man er litt ergelig over, at Konami ikke brukte litt lengre tid på å finpusse lydsiden.

Bare intro?
Knapt nok har man fått satt seg godt til rette i sofaen, og musikken dunker ut av hæytalerne, fær det står på skjermen, at du har gjennomfært spillet. Sant nok byr ZOE på flere forskjellige slutter, alt avhengig av hvor bra du har klart deg i spillet. Som et forsæk på å fastholde spillets plass i din Playstation 2, har spillet også en to-spiller funksjon, men den klarer ikke og gjenskape den harde actionen, som singleplayer-delen kan tilby. Mest av alt virker to-spiller funksjonen som noe, som bare måtte med, siden spillet i seg selv er såpass kort.

Hastverk er ikke nædvendigvis lastverk
Når alt kommer til alt, så er Zone Of The Enders et utmerket spill. Egentlig meget underholdende i de små 7 timene det tok å gjennomfære, men deretter blir det bare stående på hyllen og samle stæv. Fær du går ut og kjæper spillet, så bær du i det minste præve det, for risikoen for at du blir brutalt skuffet er så sannelig rimelig stor - med mindre du er fan av Metal Gear Solid 2, som du finner en spillbar demo av på CD`en. Faktisk kunne denne demoen nettopp være grunn nok til et kjæp av ZOE...MGS2 forventes nemlig å bli et av årets best-sellere til PS2. Snadder for kjennere!