Det har vært mye prat om at 2004 var tidenes beste spillår. Og for de fleste sjangere er dette utsagnet helt korrekt. Men for action adventure-sjangeren var ikke 2004 mye å rope hurra for. Stortitlene innfridde ikke helt til forventningene, og skuffelsen nådde for min del toppen med Prince of Persia: WW. Men så - i kjent Ingrid Espelid-stil - finner Sony fram kokeboka og gir oss en action adventure-kake med alle de rette og velsmakende ingrediensene. Gamereactor har prøvesmakt!
Du er Kratos, et fjell av en mann, og en kriger av Sparta. Vårt første møte er idet Kratos kaster seg utfor kanten av et stup. Vi får ikke vite noe om forhistorien, men mens vi følger Kratos på sin ferd mot bunnen tar en gammel kvinnestemme fortellerrollen. Hun tar oss med tilbake i tid, til tre uker tidligere, ombord i et skip på kysten av oldtidens Hellas. Det er storm, det kryr av udøde skapninger som gjør tilværelsen ombord relativt stressende, og hvis du ser godt etter kan du også finne en og annen uskyldig sjømann klar for partering. Med andre ord, scenarioet minner sterkt om starten på Prince of Persia: WW. Men det tar ikke lang tid før du skjønner at dette er noe helt annet en prinsens noe middelmådige ferie på skjebneøya for et halvår tilbake. Kratos er for det første langt tøffere enn prinsen noensinne har vært, men noen udelt helt er du ikke. I utgangspunktet virker du faktisk som et ganske så stort rasshøl. Du løfter ikke en finger for å redde uskyldige liv, og det hender også at det er du som sender en og annen stakkar til de evige jaktmarker.
Men etter hvert blir vi bedre kjent med Kratos. Gjennom små flashbacks får vi et innblikk i Kratos’ forhistorie, og dermed får vi også en bedre forståelse av hva som skjer og hvorfor. Han er en pint sjel, som de siste ti årene har utført oppdrag på veiene av de greske gudene i håp om at de skal tilgi syndene han har gjort tidligere i livet. Og siden gudenes konge, Zevs, har forbudt guder å krige mot hverandre, må de ty til Kratos hver gang en gud skal straffes eller bekjempes. I GW er det ingen ringere enn krigsguden Ares - derav tittelen God of War - som har gått over streken. Han har tatt med seg sin hær av udøde skapninger til Athen og erobret byen, og gudene sender Kratos for å drepe ham. Men for å komme så langt, må du først forsere uante mengder av udøde, og å klare dette helt på egen hånd er litt usannsynlig selv for en kriger som deg. Så du får hjelp av gudene underveis. Ettersom du kommer deg fremover gir gudene deg evner og teknikker som kommer godt med. Du mottar for eksempel evnen til å fryse fiendene dine fast til bakken av Afrodite, mens Zevs gir deg muligheten til å kaste elektriske lyn.
I utgangspunktet har du kun dine to økser - Blades of Chaos - å sloss med. De er på mystisk vis lenket fast til kroppen din via kjettinger og sammen utgjør de den dødeligste duoen siden Smith & Wesson inngikk partnerskap. På grunn av kjettingene kan øksene slenges ut i luften, noe som øker rekkevidden og bruksmulighetene drastisk. I begynnelsen har du kun et par enkle triks å råde over, men etter hvert melder comboene seg på, uten at det blir særlig vanskelig å styre av den grunn. Utvikler har utnyttet PS2-kontrollen på en så bra måte at selv en verstingcombo fra helvete kun er et par tastetrykk unna. Hvis du i tillegg klarer å blande en dose magi inn i bildet på de rette tidspunktene, kan den enkleste slosskampen gjøres om til et fyrverkeri.
Fiendene dine er kreativt designet, men alle er å kjenne igjen fra gresk mytologi. Minotaurene står i kø for å få en bit av deg med gorgonere like bak. De udøde krigerne er det også nok å ta av, for å nevne noen. Noen av disse fiendene, som de udøde krigerne, er ikke særlig vanskelig å uskadeliggjøre, men for å piffe opp vanskelighetsgraden litt, blir du møtt av horde på horde, så du får litt å bryne deg på likevel. Alle fiender kan også avlives på en unik måte, som gir deg bonus hvis du får det til. Et slangevesen som har evnen til å forsteine deg, kan du vri hodet av hvis du beveger analogstikka på riktig måte, og minotaurene kan avlives med et knivstikk i munnen dersom du klarer å trykke nok ganger på O-knappen før han kaster deg av. "Standardfienden", de udøde, har ikke noe tilsvarende endelikt, men til gjengjeld kan de angripe deg omtrent hvor som helst. De kan komme på bakken, hengende i tau eller klatrende på vegger. Og i alle tilfeller har Kratos en effektiv måte å få de av veien på. Slike småpuzzles er å finne gjennomgående i hele spillet.
Det er lenge siden undertegnede har sett en bedre blanding av action og puzzles. For dette spillet byr virkelig på en herlig dosering av begge deler. En vanlig sykdom for denne genren er at den ene delen går på bekostning av den andre. Er det mye puzzles, er det dårlig med action eller omvendt. Jeg har ikke sett det så bra siden Lara Croft gjorde karriere på Playstation for noen år tilbake.
Når du så har løst puzzles og banet deg vei i vellinga av mytologiske skapninger, kommer du til bossene. Og la meg få benytte anledningen til å sende en stor takk til folkene i SCEI. Bossene i GW må bare applauderes. De er gjennomførte, utfordrene og morsomme. Og å drepe en boss er selve rosinen i kneippbrødet. De drepes ikke ved et kutt av øksa eller ved et triks du har plukket opp fra vennene dine på Olymp. De drepes hver og en på en så spektakulær måte at folkene bak spillet kan - og bør - snu seg til konkurrentene sine og si: "Sånn folkens! Sånn skal det gjøres!". Mine gratulasjoner.
GW holder også hodet godt over vannet på det grafiske nivået. Utvikler har gjort god bruk av PS2s tekniske muligheter og med få unntak klarte den seg bra selv med mange fiender i bildet på en gang. Enkelte framerate-problemer oppstod, men dette kan godt skyldes at Gamereactor kun har en tidlig preview-kode å leke seg med.
Akkurat da du trodde det ikke kunne bli bedre, kommer jeg til lyden. Lyden i spillet er en opplevelse i seg selv, og holder sjelden høy kvalitet. Den er stemningsfull på en riktig måte, og med en voice acting som kan påkoste gåsehud på armene til døve. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at dette er en av de beste spillene, i hvert fall audio-messig, som noensinne har vært å se på den svarte boksen.
Utvikler har virkelig tenkt på alt. Stemningen, grafikken, slossingen, historien, jeg kommer ikke til enden på alt jeg vil si om dette spillet. Det er bare ett virkelig stort minus å ta opp. Det er himla lenge til det kommer ut i Norge.