Skip to main content
Forspill

Du kan vente med å spille Witchfire

Etter mange, mange år med utvikling er spillet i Early Access, men du kan gi The Astronauts tid.
Claus Larsen 13 mai 2024

The Vanishing of Ethan Carter er en av de beste vandringssimulatorene de siste årene. Grafikken var guddommelig og landskapet var realistisk og stemningsfullt. Gåtene var ganske vanskelige, og verden var ganske tom og ensom. Denne ensomheten er vanligvis et tegn på at indie-studioet ikke hadde det største budsjettet for spillene sine, og Astronauts hadde åpenbart sine utfordringer, men de ga likevel ut et fantastisk og mystisk spill som har gitt dem selvtillit til å ta fatt på en ny sjanger, roguelike-sjangeren. Witchfire Astronauts' nyeste prosjekt, deres nyeste prosjekt, henter inspirasjon fra Souls-serien, roguelike-sjangeren og førstepersonsskytespill for å skape en eklektisk versjon av et spill som jeg har fått tidlig tilgang til. Jeg prøvde Witchfire på Epic Game Store, hvor du kan kjøpe tidlig tilgang-versjonen akkurat nå.

Jeg vil starte med å si at Witchfire er langt fra ferdig ennå. Den versjonen jeg har spilt har mange manglende elementer som må implementeres før spillet får sin fulle form. Jeg har derfor fokusert på det som faktisk er tilgjengelig. Noe som egentlig ikke er inkludert i pakken som ligger på Witchfire er historien. Den finnes egentlig ikke. Det er ikke noe stemmeskuespill eller noen skikkelig introfilm eller noe sånt. Du blir bare kastet inn i spillet og må velge klasse. Du kan velge mellom Slayer, Berserker, Hunter, Shadow, Saint og Penitent, og avhengig av hva du vil, er spillestilen din basert på statistikken som hver klasse spesialiserer seg på. En klasse kan fokusere mer på styrke og å slå hardt, eller den kan fokusere på magi, slik at du kan bruke ulike magiske evner, eller kanskje du er mer opptatt av at våpnene dine bare skal gjøre mer skade. Det finnes en klasse for det du har lyst på, selv om det ikke er så mye informasjon om hva disse spesialiseringene gjør med spillestilen. Det er litt nakne bein, noe som er generelt for spillet. Du blir bare dumpet på en strand og må begynne å kjempe deg gjennom de mange horder av monstre som på mystisk vis dukker opp bak deg. Måten de mange motstanderne bare dukker opp uten noen animasjon er ganske skurrende, ettersom du faktisk kan se dem materialisere seg ut av tynn luft. Som sagt, Witchfire trenger mye mer tid i ovnen.

Witchfire er som nevnt en roguelike, så når du dør må du starte på nytt og kjempe mot de samme monstrene igjen og igjen til du blir sterkere slik at du kan overleve litt lenger. Dette spilldesignet er ganske kjent for fans av sjangeren, men det er her Witchfire faller litt ned, ettersom du mister alle de såkalte krystallene som du kan bruke til å gjøre karakteren din bedre når du dør. Du kan få en oppgradering hvis du er heldig, noe som betyr at du bare mister halvparten av krystallene dine når du dør, men jeg synes det var ganske frustrerende at de første mange forsøkene ikke førte til noen progresjon i det hele tatt. Du dør mange ganger før du får noen form for fremgang. Du får noen ikke-permanente oppgraderinger ved å drepe monstre, som for eksempel raskere omlasting eller at motstanderne dine har mindre helse. På denne måten kan du oppnå visse fordeler i hvert forsøk, men jeg syntes balansen var litt skjev. Noen monstre hoppet rett i ansiktet på deg og krevde altfor mange skudd for å bli skutt ned. Noen monstre beveget seg veldig raskt og uforutsigbart og var frustrerende å slåss mot. Det er selvfølgelig også positive ting å si, for eksempel selve skytemekanikken, som er ganske utmerket, og hvis det er en bedre balanse, kan det bli veldig underholdende.

Witchfire Det viktigste i spillet er å beseire en heks, som er spillets sjef. Denne sjefen kan du imidlertid ikke få tilgang til før du kjøper deg tilgang til det spillet kaller Gnosis, som låser opp forskjellige fløyer av slottet du befinner deg i mellom fullføringsforsøkene. Du slippes løs i et åpent område der sjefen befinner seg i den nordlige delen av kartet. Innimellom er det områder med varierende vanskelighetsgrad som du kan ta på deg etter eget ønske, noe som er superkult og en ny idé for roguelikes. Så hvis du føler deg sterk, kan du bare dra til den østlige delen av øya og ta deg av monstre som er vanskeligere, med bedre muligheter for å få flere krystaller til å oppgradere heksejegeren din. Men i samme åndedrag bør du vurdere om du vil gamble med de hardt tilkjempede krystallene dine, ettersom sjansen for å miste dem er større, noe som resulterer i tap av progresjon. Du kan da løpe til et lik for å plukke dem opp igjen, men det er lettere sagt enn gjort, siden du er supersvak i starten.

Når du dør, noe du gjør ofte i begynnelsen, kan du finne nøkler til ulike portaler som lar deg komme tilbake med krystallene slik at du kan oppgradere karakteren din. Du kan altså flykte med krystallene dine, men det krever flaks, dyktighet og ikke minst tålmodighet. Noe jeg ikke er verdensmester i. Som om ikke det var vanskelig nok, kan heksen kaste en forbannelse over deg som heter Calamity, som tikker sakte nedover, og hvis du ikke finner denne tornadoen i tide, dør du. Jeg er ikke sikker på hva jeg synes om denne mekanikken, mest fordi du må løpe over kartet et par ganger for å stoppe den dødelige virvelvinden, men hvis du beseirer den, blir du belønnet med en masse krystaller, og du får muligheten til å hoppe ut av spillet og bruke byttet du har samlet til å oppgradere figuren din.

Witchfire har stort potensial, men det mangler innhold. Nvidia DLSS er en av tingene som vil komme senere. Flere av etappene vil komme på et senere tidspunkt. Historien kommer også som en ettertanke, og noen av oppgraderingene du kan kjempe deg til er ikke implementert i spillet ennå, og uten alle disse tingene er det en kjedelig opplevelse. Man får litt av en idé om hva spillet kommer til å bli, men det virker som om utvikleren ikke er den mest ressurssterke operasjonen, så jeg tror det vil ta litt tid før Witchfire er på topp. I tillegg er det noen ting jeg personlig savner, som for eksempel å kunne gjøre skriften større slik at man faktisk kan se de små klumpene av historien som man av og til finner i ulike kister. Er det noe som er et early access-spill, så er det Witchfire, og man må respektere at ikke alle spill trenger å bli sluppet med alt innholdet, når det i seg selv er early access til spillet og en forsmak på det fremtidige innholdet.

Witchfire er veldig spennende og har stort potensial, men jeg vil vente halvannet år før jeg spiller det igjen. Witchfire mangler innhold og er en tynn kopp te akkurat nå, men det er så mange fristende ting som ikke er implementert ennå, og når de blir lagt til, vil jeg være den som står igjen, men akkurat nå er det ikke særlig gøy.

Full profil 50 publiserte artikler
Hvorfor stole på Gamereactor
23 Utgaver Hver med sin egen redaksjon og sine egne karakterer.
1998 Publiserer siden Uavhengig eid hele veien.
100% Hands-on Skrevet ut fra tid med spillet, aldri pressemateriell.
1–10 Nettverksscore Hver utgaves karakter, sammenlagt og vist.