Rene plattformspill laget av noen andre enn Nintendo er faktisk ganske sjeldne i disse dager. Tiden med Crash Bandicoot, Jak and Daxter, Spyro the Dragon, Rayman, Banjo-Kazooie og lignende som ansikter i spillindustrien er over, men det finnes noen få utviklere som kjemper for å bevare og videreføre arven som er herlig og morsom action-eventyr-plattformspill.
En av disse utviklerne er Evil Raptor, et lite fransk indie-studio som ble berømt i 2020 da Pumpkin Jack debuterte. Nå, i 2024, er det samme teamet tilbake og klare til å vende tilbake til plattformverdenen med sitt neste prosjekt Akimbot. Jeg fikk sjansen til å prøve spillet da jeg var i Los Angeles i forbindelse med Summer Game Fest, der jeg fikk sprenge meg gjennom det første nivået for å få en god forsmak på hva det har å by på.
Akimbot er et spill om to roboter. Hovedpersonen, den spilleren styrer, er kjent som Exe, og er egentlig en lovløs robot som er kjent for sine kampferdigheter. Den andre roboten heter Shipset, og fungerer som en frekk medhjelper som får Exe opp i trøbbel og fyrer av ordspill når den ser en mulighet til det. På mange måter er det en dynamikk som nok best kan beskrives som en mer kul og elegant versjon av Ratchet and Clank.
Når vi snakker om Insomniac's strålende serie, er det mange likheter med Akimbot også. Det er et 3D-spill som spilles fra et tredjepersonsperspektiv der du hopper, grinder og traverserer gjennom en rekke steder og nivåer som er svært forskjellige, samtidig som du bruker en rekke våpen og verktøy for å sprenge miljøet fra hverandre og beseire alle fiender som står i veien for deg. Akimbot har ikke helt samme flyt og rene raffinement som Ratchet and Clank, men med tanke på at dette er et indiespill laget av et team som er en brøkdel av størrelsen, kan dette være mer enn forventet.
Til tross for den mindre skalaen ser det likevel ut til at nivåene og verdenene som Evil Raptor har skapt, har rikelig med dybde og rekkevidde. Det første nivået som jeg fikk prøve til det ytterste, hadde et sand- og strandtema, og inkluderte ulike øyer fullpakket med turistroboter, mens infrastruktur og verdens sanne rikdom antydes i bakteppet i form av feiende nettverk av rør. Kombinasjonen av alt dette med asurblå bølger og ulike andre interessante steder som ofte skjuler hemmeligheter som krever litt oppfinnsomhet og kreativitet for å knekke, gjør at nivåene i Akimbot oppleves som spennende og morsomme å spille.
Kjernespillet passer også godt inn i dette bildet, ettersom Exe har mange verktøy og mekanikker å mestre. De fleste dreier seg om å sikte og skyte mens du er i bevegelse, men det finnes også nærkampsystemer, bevegelsesevner som strafing og dashes, og muligheter til å tilpasse og forbedre Exe og utstyret hans underveis. Igjen, ikke bare ser Exe ut som Ratchet, men det spiller som ham også.
Men det viktigste området som dette spillet ser ut til å skille seg fra Insomniac's serie, er hvordan det ser ut til å være en mer moden tone her. Det kan se ut som om det er bygget for barn, men temaene, humoren, dialogen, alt er designet og tilbudt med eldre publikum i tankene. Det er ikke rått eller direkte modent, men det er ikke like rettet mot de yngste som Ratchet sine eventyr pleier å være.
Jeg fikk bare kort tid med Akimbot, men mellom plattformspillet, utforskningen, kampene og sjefskampen på slutten av nivået jeg testet, er det tydelig at dette spillet tar det som gjorde plattformspillene til konger i PS2-tiden, og tilpasser det til moderne tid. Dette spillet er uanstrengt morsomt og virker som en ideell måte å lene seg tilbake på, omfavne litt nostalgi, samtidig som man faktisk får nyte en helt ny historie fra et talentfullt indie-team.
