De fleste komplekse spill overvelder deg umiddelbart med et mylder av kompliserte menyer, avanserte kontroller og et minimum av hjelp. Du er med andre ord advart. Men det finnes også spill som virker enkle og uskyldige til å begynne med, men som senere viser sitt sanne ansikt. Monster Hunter -serien tilhører sistnevnte kategori, noe jeg nylig fikk erfare på den harde måten.
Som nybegynner, uten annen erfaring med serien enn spin-off-tittelen Monster Hunter Stories 2: Wings of Ruin, var jeg i utgangspunktet i en vanskelig situasjon da jeg satte meg ned for å spille Monster Hunter: Wilds på Gamescom i Köln. Åpningen ga meg imidlertid falske forhåpninger. Få moderne AAA-spill, eller Hollywood-blockbustere for den saks skyld, åpner like spektakulært som det siste kapittelet i Capcoms 20 år gamle serie.
I spillets åpning befinner vår tilpassbare karakter seg om bord på et slags gammeldags treskip som kan ferdes over sand. I løpet av kort tid blir vi introdusert for så mange karakterer at det er vanskelig å holde styr på dem alle. De gjør likevel inntrykk takket være en vakker karakterdesign som blander anime-inspirert design med realisme på en perfekt måte, og ansiktsanimasjonene er spesielt imponerende. Capcoms RE Engine har aldri før levert så vakre resultater, noe som illustreres ytterligere når vi for en kort stund forlater skipet og hopper opp på et fuglelignende ridedyr.
Deretter følger en dramatisk tur gjennom sanden mens vi prøver å redde en liten jente som blir jaget av en gigantisk Dune-lignende sandorm. Turen gjennom den sprutende sanden er intet mindre enn spektakulær, og vi får utnyttet hoppingskraften og vingene til ridedyret vårt til fulle før vi til slutt redder den stakkars jenta. Underveis blir vi også introdusert for det som utvilsomt kommer til å bli et ekstremt viktig verktøy gjennom hele spillet - en slags krokpistol. Kroken ser ut til å ha mange funksjoner. Den kan brukes til å samle gjenstander og ressurser, men den kan også (kanskje mer spennende) brukes i kamp eller til å gjøre spektakulære hopp fra avsatser.
Før jeg blir sendt ut på min første virkelige monsterjakt, får jeg litt tid til å bli ordentlig kjent med de andre karakterene. Alma, en ung arkeolog, gir meg mitt første oppdrag, mens den energiske smeden Gemma hjelper meg med å velge en av spillets mange våpentyper som Sword and Shield, Gunlance og Hammer. Jeg velger Dual Blades, og med hjelp av den obligatoriske maskoten, en liten Palico-katt, klarer jeg raskt å spore opp byttet mitt i en underjordisk hule.
Først nå går det opp for meg at Monster Hunter: Wilds ikke er fullt så enkelt som jeg først trodde. Selv om jeg kombinerer slag, unnvikelser og kombinasjoner, gjør jeg bare minimal skade. Monster Hunter handler om å velge riktig våpen og verktøy til det aktuelle monsteret, analysere dets svakheter og angripe de relevante kroppsdelene. Alt dette tar tid å lære seg, og siden tid er en mangelvare på en messe som Gamescom, må jeg ty til et annet triks. Jeg aktiverer et nødbluss, og straks dukker det opp tre herdede monsterjegere som skal hjelpe meg med å ta byttet mitt. De er CPU-styrte, men i det fullstendige spillet kan det også være ekte spillere som kommer til unnsetning.
Flerspiller er det som står på menyen i den andre delen av denne forhåndsvisningen. Hvis åpningen var som en hektisk berg-og-dal-bane-tur, er dette mer som en berg-og-dal-bane-tur uten sele, og det tar ikke lang tid før to gigantiske mammutlignende skapninger har gjort meg til sitt bytte. En vennligsinnet PR-representant hjelper meg med å lage en slags stinkbombe som skiller skapningene fra hverandre, og snart klarer jeg å svekke monsteret nok til at det trekker seg tilbake, slik at jeg kan jage det på ryggen av den overdimensjonerte kyllingen min.
Flere ganger får jeg monsteret til å vri seg i smerte, men selv i flerspillerdelen klarer jeg det ikke alene - til tross for hjelp fra CPU-monsterjegerne klarer jeg faktisk ikke å ta byttet mitt før tiden renner ut. Kort sagt handler Monster Hunter: Wilds fortsatt om forberedelser, utstyr, oppgraderinger og de mange andre dype systemene som har gjort serien populær, selv om presentasjonen minner om et mekanisk enklere actionspill. Min eneste trøst er at jeg fortsatt har litt tid til å forberede meg, ettersom hele spillet slippes 28. februar 2025.